AKSEPTERT: Lekkasjestopper er en preakseptert ytelse, og det er mulig å velge alternativer. Det har ikke DiBK noen planer om å endre.
AKSEPTERT: Lekkasjestopper er en preakseptert ytelse, og det er mulig å velge alternativer. Det har ikke DiBK noen planer om å endre.

NORGE LEKKER

DiBK: Endrer ikke anbefalingene om lekkasjestoppere – innrømmer at reglene er kompliserte

Det er ingen planer om å endre bestemmelsene eller veiledningen om vannstoppventiler eller andre vanninstallasjoner. Det forteller Caroline Kongerud i DiBK, som også innrømmer at reglene er kompliserte.

Published

Mens vannskadetallene fortsetter å øke, fortsetter vannstoppventilene å feile. 

– Vi lager mer problemer enn vi løser, sa Oslo-rørleggermester Kenneth Skogsrud til nemitek.no torsdag i forrige uke.

Thorn Fredrik Hemsen i Armaturjonsson oppfordrer bransjen til å sette seg sammen og arbeide for å få ned vannskadene, og mandag gikk Rørnorge, Fagrådet for våtrom og RIF ut med en serie felles forslag om hvordan de mener at veiledningen til tek17 kan bli klarere.

Endrer ikke

Men de får lite støtte fra Direktoratet for byggkvalitet. Foreløpig er det ikke aktuelt å endre hverken regler eller anbefalinger.

– Det er ikke planer om å endre innholdet i bestemmelsene om innvendige vanninstallasjoner eller veiledningen til bestemmelsene per i dag, forteller avdelingsdirektør Caroline Kongerud.

Hun har ikke fått innspillet fra de tre organisasjonene ennå. 

– Men vi ønsker alltid dialog med og innspill fra næringen. Forslag til endringer og innspill om hvordan regelverket forstås og brukes, vil alltid bli vurdert med tanke på videreutvikling av regelverk og veiledning til regelverk, sier Kongerud.

Funker

Hun slår fast at tek17 er en funksjonsbasert forskrift. Oversatt til litt mindre lovteknisk språk: Reglene beskriver hvordan noe skal funksjonere for at det skal være bra nok. 

– Funksjonsbaserte regler beskriver hvilken funksjon noe må ha for at man skal oppnå en viss kvalitet eller sikkerhet ved et bygg eller en installasjon, som Kongerud formulerer det.

Kommunaldepartementet har ansvaret for å endre forskriften. Veiledningen til forskriften, derimot, er det DiBK som står bak.

De preaksepterte ytelsene er en del av denne veiledningen. 

– Det er ytelser som vil oppfylle eller bidra til å oppfylle ett eller flere funksjonskrav i forskriften, sier Kongerud.

Kan velge noe annet

Det er der lekkasjestopperen kommer inn. Forskriften sier at lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler. Veiledningen slår fast at en automatisk lekkasjestopper er det som skal til.

– Det er fullt mulig å velge alternativer til de preaksepterte ytelsene. Men da må den ansvarlig prosjekterende dokumentere ved analyse at funksjonskravet er oppfylt, sier Caroline Kongerud i DiBK.

Innrømmer at det er vanskelig

Hun innrømmer at forholdet mellom «overordnede funksjonskrav, ytelseskrav og de preaksepterte ytelsene i veiledningen» kan oppleves som komplisert. 

– Vi ser også at det kan være vanskelig å få tak i betingelsene for når et krav gjelder, hva kravet innebærer helt konkret og når kravet er oppfylt. Og vi arbeider derfor kontinuerlig med å utvikle godt veiledningsmateriell for byggenæringen, sier hun.

– Generelt har vi inntrykk av at aktørene i bransjen er opptatt av å følge de kravene som gjelder. Vi jobber også for å involvere bransjen i saker der det er behov for det, sier DiBK-direktøren.

Det hun ikke vil kommentere, er om Rørhåndboka er god nok eller om det bør gjøres noen endringer der:

– Vi er kjent med at Rørhåndboka anses som et nyttig verktøy i bransjen og mener det er positivt at det finnes et slikt verktøy for alle som skal prosjektere og legge rør i bygg. Vi kan imidlertid ikke uttale oss nærmere om det konkrete innholdet, sier Caroline Kongerud.

Powered by Labrador CMS