Samlet bransje krever vannskadeendringer

Det er for vanskelig å tolke reglene og veiledningen.

– Vi ønsker å bidra til større klarhet og mindre rom for unødvendige tvister, sier daglig leder Vidar Hellstrand i Fagrådet for våtrom.

Uklare regler

– Selvfølgelig vil vi også ha fokus på gode løsninger og god vannskadesikkerhet. Ikke minst er det et veldig viktig poeng å ha rettferdig konkurransegrunnlag. I dag er det kanskje den som tolker kravene minst strengt, som vinner frem i anbudskonkurransen. I stedet ønsker vi at det er de som er seriøse og gode som skal få gjennomslag, sier han.

LES OGSÅ

Brønnborere tapte i Høyesterett

Hellstrand snakker om byggteknisk forskrift – tek17 – og veiledningen til den. Forskriften skaper store problemer hele veien fra byggherre og arkitekt til rådgiver, prosjekterende og utførende rørlegger.

– Det er rett og slett uklart hva som er sikkerhetsnivået i forskriften. Det er nødvendig at disse aktørene kan få større trygghet for å vite hva som skal til for å oppfylle minimumskravene til vannskadesikkerhet i tek17, sier han.

Sammen om forslag

Mange i bransjen har sterke meninger om kravene og veiledningen. Langt færre har foreslått forbedringer. Nå har Rørentreprenørene Norge, Fagrådet for våtrom og Rådgivende Ingeniørers Forening slått seg sammen og laget et helt nytt forslag til veiledning. Det tar lang tid å endre en forskrift. En veiledning, derimot, kan rettes opp raskere.

– Vi mener det er nødvendig å revidere veiledningen til tek. Det vi ønsker å få til, er en dialog, sier teknisk fagsjef Henrik Seljeset Berg-Olsen i Rørnorge.

Det viktigste for ham og samarbeidspartnerne er ikke å få gjennom forslaget sitt ord for ord. Det viktigste er å få til en veiledning som ikke gir så stort rom for tolkninger at folk har problemer med å forstå det.

Nulltoleranse

Han peker blant annet på det som han omtaler som en av de viktigste paragrafene for vannskadesikkerheten i teknisk forskrift. «Lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler.» 

– Det tolkes av enkelte som et nulltoleransekrav. At det ikke skal kunne oppstå vannskader, sier Berg-Olsen.

LES OGSÅ

Rørleggerkrangel om kirkegårdsgarasje

Samtidig er kravene i veiledningen til forskriften slett ikke nulltoleranse. I hvert fall ikke på de områdene der det er lagt inn preaksepterte ytelser – det vil si løsninger som er eksempler på hva som uten tvil er bra nok.

Noen deler av vanninstallasjonene finnes det ikke preaksepterte ytelser for. 

– Derfor vet vi ikke hvor kravnivået ligger, sier Berg-Olsen.

For flere år siden skrev Direktoratet for byggkvalitet, DiBK, i et brev til Obos Prosjekt at det ikke er noe krav om nulltoleranse for skader ved lekkasjer. Men forskriften eller veiledningen er ikke endret.

Mange tvister

Vidar Hellstrand forteller om mange tvister – noen i retten, men flest av dem internt på prosjektene – på grunn av uenighet om hva som egentlig er meningen med kravet i forskriften. Han vil ha klarhet og trygghet slik at alle vet hva som skal til for å være innenfor kravene. Havner en tvist i retten, så kan forskjellige tekniske sakkyndige vurdere helt forskjellig hva kravet egentlig sier.

– Essensen blir å forklare hva som er riktig sikkerhetsnivå. Hva er det DiBK ønsker å oppnå med forskriftskravet? spør han.

Tidlig i prosjektet

Henrik Seljeset Berg-Olsen trekker frem at klarere krav vil hjelpe dem som er involvert tidlig i planleggingen av et byggeprosjekt. Mange av føringene for hvordan bygget skal se ut, legger byggherren og arkitekten lenge før entreprenører og rådgivende kommer på banen.

– Alle vil prøve å ha best mulig vannskadesikkerhet. Vi vil ha så lite vannskader som mulig, som igjen gir så lave forsikringspremier som mulig, sier Arild Kristiseter. 

Til daglig arbeider han hos Multiconsult, men i dette samarbeidet representerer han RIF.

Forstår ikke

– Det er i dag ikke mulig å forstå hva som egentlig er sikkerhetsnivået. Alle må oppfylle det funksjonskravet som myndighetene har satt. Spørsmålet er hva det sikkerhetsnivået egentlig er, sier Vidar Hellstrand.

– Dagens krav medfører en del rare løsninger. I forslagene våre har vi definert noen preaksepterte ytelser som vi tror at bedre ivaretar det som myndighetene synes å være opptatt av. Flere preaksepterte ytelser bidrar til å definere kvaliteten og sikkerhetsnivået i tek, sier han.

Det vil også bety at det brukes mindre ressurser på tvister, siden det å følge de preaksepterte ytelsene automatisk betyr at du har oppfylt funksjonskravet.

Liste med forslag

LES OGSÅ

Bommet på badene i prosjekt med 179 leiligheter

De tre organisasjonene har sendt en liste med endringsforslag til DiBK. Det viktigste er ikke å få gjennomslag for dem ord for ord, sier de selv.

Det viktigste er å kunne bidra med å fortelle direktoratet om erfaringer, bidra til diskusjoner og høringer og få til endringer som de mener at tar vare på interessene til både bransjen og samfunnet, samtidig som de hindrer vannskader.

Bransjeforslagene er også tema på rørleggerpodkasten Bare Rør denne uken.

KREVER ENDRINGER: De står sammen om å be om endringer. Fra venstre Vidar Hellstrand (Fagrådet for våtrom), Henrik Seljeset Berg-Olsen (Rørnorge), Arild Kristiseter (RIF/Multiconsult), Svend Haugen (RIF/Norconsult) og Are Skaar Nilsen (Rørnorge).

HJELPER IKKE: Forskriften skaper problemer for byggenæringen uten å stoppe lekkasjene, mener bransjeorganisasjonene. Illustrasjonsfoto: Shutterstock