Savner et «inneklima-politi» – Bygningsmassen råtner på rot

• 40 prosent av de som jobber i helsebygg, sykehus, undervisning eller barnehage sier de arbeider i et dårlig inneklima.
• 56 prosent av de ansatte som plages av dårlig inneklima på arbeidsplasser i skole og barnehage, oppgir at det skyldes manglende eller dårlig ventilasjon.
• Èn av fire arbeidstakere plages av dårlig eller svært dårlig inneklima på jobb.

Og dette er bare noen av funnene i en skandinavisk undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for GK i mai i år.

LES OGSÅ

300.000 elever rammet: – Inneklima er «nasjonal skoleskam»

Fagdirektør i GK og professor II ved OsloMet, Mads Mysen, sier til NemiTek at resultatene kanskje ikke er overraskende, men de er ikke noe mindre alvorlige av den grunn.

Han legger også til at dette er er bare noe av konsekvensene av det voldsomme vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg. Etterslepet er i dag beregnet til svimlende 160 milliarder kroner.

Kravene kommer

Fagdirektøren mener at politikerne må ta sin del av ansvaret for den begredelige tilstanden til for eksempel norske skolebygg.

– Dette er dårlig økonomi, rett og slett. Bygningsmassen råtner på rot, elever lærer mindre enn det de skal og det er direkte ulønnsomt å la det forfalle, sier han.

I tillegg etterlyser Mysen ansvarlige instanser på fagfeltet.

– Dette er bekymringsfullt, og her hadde det vært hensiktsmessig med et «inneklima-politi», som kunne sagt noe om man er over eller under fartsgrensen, sier han.

Fagdirektøren peker på at inneklima er et viktig og nødvendig felt i seg selv, og at det spiller inn på både helse, miljø, trivsel og økonomi.

 – Det at gammel bygningsmasse nedprioriteres og igjen skaper dårligere inneklima, kan føre til større klimautslipp, mindre produktive arbeidsplasser, dårligere trivsel og dårligere helse, sier han.

Og Mysen er ikke alene om å peke på sammenhengen mellom inneklima og effektivitet. Og at det kanskje er et mangelfullt regelverk på området.

LES OGSÅ

Inneklimatipsene er samlet i en ny idébank

– Det er for lite regelverk. Kundene tenker at hvorfor skal de gjøre det når det ikke er regelverk på det, sa for eksempel Rentokil Initial-sjef Espen Agnalt om arbeidet for å få bedre inneklima til NemiTek under Arendalsluka i sommer.

Trenger uavhengige fagmiljøer

Mysen trekker også frem hvor viktig det er at det finnes uavhengige fagmiljøer og uavhengige fagmyndigheter på fagfeltet.

– Jeg personlig forsøker å være uavhengig, men jeg er jo også inhabil, i likhet med mange andre. Det er mange næringsinteresser på dette feltet, sier fagdirektøren til GK Norge.

– Så hvem skal være den uavhengige instansen på området?

– Hvis det ikke kan være statlige instanser, så må vi i hvert fall ha uavhengige fagmiljøer og forskningsinstitutter. Og da må det igjen være mer forskning på feltet og mulighet til å få forskningsmidler, sier han.

– I hvert fall en fagmyndighet

Tidligere i år skrev vi om nedleggelsen av FHIs inneklimaavdeling, som følge av budsjettkutt fra regjeringen for 2023.

Reaksjonene på nedskjæringene var sterke, men hva mener Mysen om nedleggelsen? Var det «inneklima-politiet» hans som ble nedlagt?

LES OGSÅ

Her skulle elevene lære kjemi, men så sjekket læreren luftkvaliteten

– FHI var kanskje ikke så synlige som vi kunne ønske på inneklima, men det var i hvert fall en fagmyndighet man kunne forholde seg til. De jobbet med å få fram viktig forskning, og det at de ikke alltid lyktes, tror jeg kanskje skyldes liten politisk forståelse fra myndighetene. Men når denne avdelingen er borte, er det jo ingen som kjemper for inneklimaet, sier Mysen.

Han peker på at Covid-krisen var et meget godt eksempel på hvor viktig en slik avdeling kan være.

– Covid var en plutselig samfunnsendring som skjedde over natten, og der ble det viktig å ha fagkompetanse og å få fram rask kunnskap om for eksempel ventilasjonens betydning i forhold til mulig superspredning. Her hadde FHI en viktig jobb, og det var en jobb som ble gjort helt uavhengig av næringsinteresser, sier Mysen og legger til:

– Nedleggelsen er etter min mening et klart tegn på at inneklima nedprioriteres, sier Mysen.

– Gitt opp inneklima

– Jeg har ikke direkte erfaring selv, men anekdotisk har jeg hørt om forskere som har gitt opp inneklima, fordi det ikke har vært mulighet til å få økonomisk støtte.

Det sier førsteamanuensis Arnkell Jonas Petersen på NMBU, der han underviser og forsker innen energi, inneklima, dagslys, klimatisering og bærekraft. Han er også seniorrådgiver og prosjektutvikler i Multiconsult.

Spørsmålet vårt til Petersen var om inneklima som fagfelt direkte eller indirekte har blitt nedprioritert i forskningssammenheng og i utdeling av forskningsmidler. Og i så fall hvorfor.

– Historisk sett har det nok vært vanskelig å få penger til å jobbe med inneklima. Det kan være mange grunner til det, men forskning på effektiv energibruk og redusert klimagassutslipp er jo blitt veldig populært, sier Petersen.

Han understreker at det generelt sett er godt inneklima i Norge, vel å merke i bygg som bygges etter de gjeldende regler.