– Ofte må vi nesten spa fettet ut fra kanalene. Det har ikke vært rengjort på årevis, og først når det drypper ned i gryten våkner kokken og tar affære, sier daglig leder i selskapet IceCo2, Thor Berg.
Selskapet har spesialisert seg på rens av ventilasjonskanaler. De benytter seg av flere metoder, blant annet roterende børster der det bare er støv. Til storkjøkken på restauranter og hoteller er det imidlertid først og fremst tørris-rensing som gjør susen.
«SPYLER» TØRRIS: Forskjellen på før og etter renhold. Her et eksempel etter at selskapet har vasket med tørris.IceCo2
– Tørrisen spyles inn i kanalene under høyt trykk gjennom en dyse med en temperatur på minus 78 grader, noe som skaper en minieksplosjon når det treffer fettbelegget, som løsner fettet fra underlaget og pulveriseres, og følger luftstrømmen ut av kanalen mot viften. Tørrisen går umiddelbart fra fast form til gass, så det eneste avfallet man sitter igjen med er fettet som er blåst av. Resultatet er en ventilasjonskanal som i praksis er som ny, sier Berg.
Selskapet holder til i Bergen og Berg forteller at de opp gjennom årene har sett mange skrekkeksempler både på restauranter og hoteller.
– Mange steder har kanalene trolig aldri blitt rengjort. Det som gjør det ekstra skremmende er de nye grilltypene med åpen flamme som for eksempel brukes til woking. Temperaturen blir ekstremt høy og går rett opp i ventilasjonshetten og kanalene. Det er et under at det ikke brenner oftere, sier Berg.
Lær av svenskene
Det er i dag ingen krav til hvor ofte ventilasjonskanaler skal rengjøres Ingen konkrete krav til renhold av kanaler, men det er anbefalt med en rens av selve ventilasjonsanlegget én gang i året. Sintef anbefaler på sin side en rens av kanalene hvert femte år, men det er altså ikke et krav.
Han mener at Norge har mye å lære av svenskene og forteller at han opplever de som langt flinkere til å rengjøre ventilasjonskanalene enn oss nordmenn.
Burde vært et krav
– Vi har fast rengjøringsavtale med Ikea. En gang i året rengjør vi ventilasjonsrørene i storkjøkkenet i bygget, noe som medfører at ventilasjonskanalene fortsatt er like fine som da de var nye. Ikke bare tar det vare på anlegget og reduserer energibruken, det reduserer også brannfaren, sier Berg, som mener at renhold av ventilasjonskanaler burde vært et myndighetskrav.
– Myndighetene burde stille langt strengere krav til slikt renhold. Det handler ikke bare om brannsikkerhet og hygiene, det handler også om å ta vare på eksisterende anlegg. Vi opplever at mange anlegg blir kastet fordi de er for skitne. Tar man vare på anleggene, så varer de også mye lengre, sier Berg.
Mest offshore
Hadde alle storkjøkken på Vestlandet benyttet seg av denne formen for rengjøring, ville selskapet til Berg hatt hendene fulle med rengjøring av storkjøkken. Slik er det ikke, og i dag bruker selskapet svært mye av tiden sin offshore og på verft når båter og rigger er inne til vedlikehold.
– Tre fjerdedeler av tiden vår bruker vi offshore, hvor kravene til vedlikehold er strengere. Behovet er egentlig vel så stort på land, sier Berg.
Han forteller at de, som eneste aktør på Vestlandet, produserer sin egen tørris. De er dermed også leverandør av tørris til de andre aktørene i bransjen.
– Vi har holdt på med dette siden 2010 og er nok den som gjør mest av dette på Vestlandet, sier Berg.
Han understreker at rensing av ventilasjonskanaler bare er ett av flere bruksområder til tørris. Produktet kan også brukes til rens av sot.
– Har det vært brann et sted, så kan tørris brukes for å fjerne både sot og lukt. Man slipper dermed å rive ned alt, men kan ta vare på det som ikke er ødelagt. Det er en bærekraftig tilnærming til rehabilitering etter brann, sier Berg.
