Betongpælene skjøtes med pæler som er omtrent like enkle å sette sammen som legoklosser. Nå har NTNU Technology Transfer og Lodve Berre søkt patent på skjøtene som Habibollah Sadeghi har funnet opp.
Georg Mathisen
ENERGI OG MILJØ
Varme fra bakken uten å bore
TRONDHEIM: De fundamenterer bygget og får energi på kjøpet. NTNU-forsker Habibollah Sadeghi har laget nye pæler som overtar jobben til dyre energibrønner.
Pælene lages på en fabrikk i kontrollerte omgivelser. Så fraktes de til byggeplassen, skjøtes sammen omtrent like enkelt som legoklosser, og hamres ned i grunnen. Etterpå er det bare å koble til varmepumpene, og dermed er 60–70 prosent av energien til bygningen allerede på plass.
Som energibrønn
– Hovedjobben til pælene er å overføre last fra bygningen til grunnfjellet. Energien er jobb nummer to. De fleste steder der det er myk grunn eller høye bygninger, fundamenterer vi allerede på pæler. I alle disse prosjektene kan pælene brukes som kilde til varme og kjøling, sier Habibollah Sadeghi. Han tar doktorgrad på energipælene.
– Prinsippet er akkurat det samme som en energibrønn. Rørene er lagt inn i pælene. Så går varmen inn til et teknisk rom i kjelleren, der du kobler til en jordvarmepumpe, forklarer Sadeghi.
– I stedet for å bore én dyp energibrønn får du energi fra mange kortere brønner. Du er fremdeles mer enn dypt nok, sier Lodve Berre.
Han er ansvarlig for forretningsutvikling i NTNU Technology Transfer – selskapet som forvalter oppfinnelsene til NTNU-ansatte.
Det er selve skjøten som gjør det mulig å sette sammen ferdiglagede elementer til lange pæler, som Habibollah Sadeghi har funnet opp. Den har selskapet søkt om patent på.
Tjenes inn raskt
– Den eneste ekstrakostnaden sammenlignet med andre pæler er energisløyfene som er lagt inn i pælene. Det gjør dem mindre enn ti prosent dyrere. Dette blir mye dyrere enn å bore energibrønner for 100.000 til 200.000 kroner per hull, sier Sadeghi.
– Med dagens energipriser er utgiften tjent inn igjen på 18 måneder, ifølge Berre.
– Hvis du tar med alle de tekniske systemene i regnestykket, og til og med legger inn selve varmepumpene, så er nedbetalingstiden maksimalt sju–åtte år. Investeringen er nedbetalt på veldig kort tid. Etterpå er det ren fortjeneste, sier Sadeghi.
Lagres i bakken
Pælene kan kombineres med solceller. Energien kan lagres i bakken rundt pælene til det blir bruk for den. Overflødig energi kan også sendes ut på fjernvarmenettet.
Det er altså selve skjøten mellom pæleelementene som er den store nyvinningen.
– De energipælene som er i bruk i dag, er plassbygd. Da borer du hull og legger ned slanger og betong i hullet. Dette er raskere og mer effektivt, og det er enklere å bygge, slår Sadeghi fast.
CE-merkes
Pæleskjøtene er testet for å være sikker på at de oppfyller kravene til CE-merking. I neste omgang skal teknologien lisensieres ut til en eller flere produsenter.
– Det er mye raskere og mye mer effektivt å lisensiere ut teknologien til produsenter som allerede finnes, enn å prøve å starte opp egen produksjon, forklarer Lodve Berre.
Den finske pælsekjøtprodusenten Leimet og norske Sandnes & Jærbetong er partnere i prosjektet.
På prosjektjakt
– I Norge er geotermisk energi underutnyttet. Vi ser en trend i lovgivningen andre steder i Europa mot at de krever at du vurderer muligheten for å bruke den, sier han.
Nå er planen å montere to testpæler på NTNU. Dessuten er Sadeghi og Berre på jakt etter en entreprenør som kan bruke disse pælene i et reelt byggeprosjekt.
Et slikt prosjekt kan regne med støtte fra Enova-programmet for banebrytende klimateknologi, understreker Berre.
