DIAGNOSE: Johan Brøns Egemalm (til venstre) og Lars Lind stiller diagnosen på det over 60 år gamle anlegget og kommer med forslag til hva som skal gjøres for å få bedre inneluft og lavere energiforbruk.
DIAGNOSE: Johan Brøns Egemalm (til venstre) og Lars Lind stiller diagnosen på det over 60 år gamle anlegget og kommer med forslag til hva som skal gjøres for å få bedre inneluft og lavere energiforbruk.

VENTILASJON

Sparer 10 til 20 prosent på å tette lekkasjene

BYGDØY: De har tettet lekkasjer i norske ventilasjonsanlegg i tre år. Johan Brøns Egemalm i IML Aeroseal forteller om flere prestisjebygg og lover at jobben tjener seg inn på fem til sju år.

Published Last updated

Han er faktisk litt bekymret for skrytelisten. Med Munchmuseet og Nasjonalmuseet som de første prosjektene i Norge er det lett å tro at dette er dyrt og eksklusivt. Men det er det ikke, bedyrer Egemalm:

– Vi har bare hatt store prestisjejobber. Inntjeningen går på kort tid. Vi kan vise hva et anlegg har brukt tidligere, regne ut kilowattimeprisen og gi et raskt overslag på hvor lang tid det tar å tjene det inn, sier han.

Vanligvis er det snakk om fem til sju år. Sammenlignet med levetiden på et ventilasjonsanlegg er ikke det så lang tid.

Munchmuseet først

Det er snakk om Aeroseal – løsningen som finner og tetter hull ved hjelp av en aerosol som fylles inn i kanalene. Trykkforskjellen inni og utenfor kanalen gjør at en polymer legger seg i hullene og tetter dem.

Det finske firmaet IML Aeroseal er franchisetager i Norden på det amerikanske systemet. Johan Brøns Egemalm kom borti det første gang i 2018:

– Da jobbet jeg med ventilasjonen på Munchmuseet for GK. Der hadde vi problemer med luftlekkasjer i varmebatterier. Jeg googlet tette ventilasjonsanlegg, fant IML og spurte om de kunne komme over til Norge og hjelpe, forteller han.

Store lekkasjer

Gründer Lars Lind kom og løste problemene.

– Så gikk det vel et år til, og så ble GK kontaktet av Statsbygg. De var helt i sluttfasen på Nasjonalmuseet og fant ut at det var store lekkasjer i alle firkantkanalene på alle de 15 anleggene. Jeg ble ansvarlig for prosjektet, og etter ti dagers jobb fungerte alt. Etter det spurte Lars om jeg ville starte opp en norsk avdeling. Vi så potensialet på det norske markedet begge to, sier Egemalm.

Brannsikkerhet

Han kom tilbake til Munchmuseet, denne gangen for å sørge for brannsikkerheten. Museet bruker inert luft, luft med lite oksygen, i stedet for sprinkleranlegg. Vann ville ødelagt kunsten, derfor er det i stedet mer nitrogen og mindre oksygen som skal sørge for at det ikke tar fyr på museet.

– Men det kom inn for mye frisk luft gjennom lekkasjer. Derfor tettet vi hele rommet; vi behandlet det på samme måte som en stor ventilasjonskanal, forteller Egemalm. Også Kulturhistorisk museum har fått Aeroseal-behandling.

– Det er ikke mange som merker disse lekkasjene, men vi ser at behandlingen gjør at de sparer 10 til 20 prosent energi per år. Det blir jo en del, slår han fast.

På dugnad

Nå har Johan Brøns Egemalm og Lars Lind vært på Norsk Maritimt Museum for å gi sitt bidrag til proptech-dugnaden der. Anlegget er 60 år gammelt, så det er ikke overraskende at det kan være mye å spare på å tette lekkasjer.

Selve tettingen gjør IML Aeroseal selv. 

– I tillegg går vi inn og sjekker helsen på ventilasjonsanlegg og kommer med forslag til forbedringer. Vi stiller diagnosen, og så kan vi gi tips om hvilke entreprenører som kan brukes, forteller Egemalm. 

– Innregulering driver vi også med, men ombygging delegeres til andre firmaer. Så langt er det GK som har gjort de fleste, sier han.

Powered by Labrador CMS