KLATRESENTER: Professor Terje Arne Wenaas forteller til NemiTek at de har et godt samarbeid med klatresenteret i Trondheim og de har vært dere flere ganger med ulike prosjekter.Terje Arne Wenaas/NTNU
UTDANNING
Ble kastet rett ut i «virkeligheten»: – De andre virket litt sjalu
Førsteårsstudentene på VVS ble «kastet» ut i det praktiske – og så fikk de teorien etterpå. – Dette har vi aldri prøvd før, sier professor.
– Jeg synes det fungerte ganske bra, selv om vi ikke visste helt hva vi så etter, smiler Andreas Holmen Dyb til NemiTek.
Andreas går på Maskiningeniørstudiet på NTNU, og har akkurat begynt på VVS-teknikk i sitt andre år på bachelorstudiet.
En større forståelse
Helt i begynnelsen av dette studieåret, nesten uten teoretisk bakgrunn, ble studentene sendt til et klatresenter i Trondheim.
Oppdraget var å sjekke ventilasjonsløsningene, og med blant annet mengden klatrekalk og svevestøv i omløp, har ventilasjonen der betydning for både spredning av kalkpartikler og komforten til de besøkende.
Bevæpnet med blant annet røykampuller for å teste luftbevegelsene i rommet, gikk Andreas og hans medstudenter løs på oppgaven. Og skrev også rapport om sine funn i etterkant.
Fortsatt uten å ha lært teorien bak.
PÅ BEFARING: Andreas Holmen Dyb bruker røykampulle for å få innblikk i luftbevegelsene i rommet. Mens medstudent Luana Garcia Gomez Lomundal filmer.Terje Arne Wenaas/NTNU
– Å få lov til å prøve dette helt i starten ga i hvert fall meg en større forståelse av hva vi skal jobbe med, og hvorfor vi gjør det. Jeg har også pratet med noen studenter på de andre linjene, og de virket faktisk litt sjalu på oss. Fordi de hadde begynt rett på den tunge teorien uten noen befaringer, smiler han.
Terje Arne Wenaas er universitetslektor ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU. Han forteller til NemiTek at de på tredjeåret på VVS-utdanningen har vært på klatresenteret flere ganger, blant annet i forbindelse med Feltuka og bacheloroppgaver.
De har også i løpet av det siste studieåret tidligere vært på blant annet Trondheim Spektrum, Ørland flystasjon og andre store anlegg.
Men å starte studiet på andreåret – da de fleste studentene har begrenset VVS-kunnskap – med befaring på et klatresenter var noe helt nytt. Også for staben selv.
– Dette har vi aldri prøvd før, for vi har aldri gjort det i denne rekkefølgen. Her var det luftbevegelser i rom i praksis, og så fikk de teorien etterpå, smiler Wenaas.
– Hva er fordelene med dette, sett fra ditt ståsted?
– Vi har hatt suksess med dette tidligere i forbindelse med praktisk VVS. Da har studenter fått prøve for eksempel gjengemaskin. Ikke for at de nødvendigvis skal bli rørleggere, men for å få en innføring i hva det handler om, sier han og fortsetter:
– I dette tilfellet er det ventilasjonsteknikk, og da valgte vi å starte med en befaring på klatresenteret. De tilbakemeldingene vi har fått er veldig positive, og studentene sier det ga dem inspirasjon, sier Wenaas.
Endte med budkrig
17 studenter begynte på VVS-utdanningen på NTNU i år, og Wenaas sier det er et populært studium. Ikke minst er det populært for arbeidsgivere, som ønsker seg studentenes arbeidskraft etter endt skolegang.
– Min generasjon tynnes ut og det er et skrikende behov for fornying og rekruttering i bransjen, sier han.
Professoren forteller at alle studentene i det forrige avgangskullet fikk jobber – godt betalte jobber ifølge Wenaas – i etterkant. Ja, noen ble også ansatt i løpet av det siste studieåret.
Og ikke bare det forresten.
– Når det gjelder en av studentene, ble det faktisk budkrig blant selskapene for å sikre seg ansettelsen. Så det er ingen tvil om at behovet er der ute, sier han.
– Gjøre resten av livet
VVS-student Andreas er på sin side ikke overrasket over det Wenaas sier, verken om attraktiviteten deres i markedet etter studiet og historiene om budkrig. For for han har hørt varianter av dem tidligere.
