Bekymret for VVS-studiet: – Vi ønsker på vegne av bransjen å rope et varsku

I løpet av 2023 vil to professorer tilknyttet fagområdet VVS-teknikk på institutt for prosess- og energiteknikk på NTNU gå av med pensjon.

Nå er sentrale personer tilknyttet bransjen bekymret for at fem professorstillinger vil bli redusert til tre, og at det ikke vil bli satt krav til VVS-kompetanse for nye søkere. De er også bekymret for at arbeidsmengden på de tre som er igjen vil øke dramatisk.

Noe som igjen vil føre til dårligere kvalitet på både utdanning og forskning.

– Trenger et kjempeløft

Fagdirektør for VVS, Energi og Miljø i Multiconsult, Ida Bryn, er blant dem som er bekymret for en mulig nedprioritering av VVS-området.

– Vi trenger et kjempeløft for å løse alle utfordringene vi står overfor og da mener jeg dette ikke er veien å gå, sier hun til NemiTek.

Bryn påpeker at både pandemisituasjonen og miljøutfordringene generelt har gitt en større forståelse av hvor viktig dette fagfeltet er.

– Inneklima er og blir kjempeviktig og under pandemien så vi hvordan dette for eksempel kan hindre sykdom og skape friske arbeidsplasser, sier Bryn.

Hun peker dessuten på at Energikommisjonen foreslår energieffektivisering i bygg som et viktig virkemiddel for å sikre landets energiforsyning i fremtiden. Samtidig skal det også reduseres klimagassutslipp fra materialressurser i nybygg og rehabilitering.

– Vi står med andre ord overfor en kompleks situasjon som krever dyp faglig innsikt sammen med evne til å tenke og handle tverrfaglig, sier fagdirektøren.

Trenger massiv kompetansebygging

For å sikre gode tekniske løsninger trengs det, ifølge Brun, personer som har god kunnskap om spesielt følgende temaer:

• Inneklima

• Vann og avløpsløsninger i bygg

• Bygningsteknologi og passive tiltak for å sikre godt inneklima i norsk klima

• Klimatiserings- og energiforsyningsløsninger som sikrer fleksibilitet med hensyn til funksjon og forsyning

• Klimagass, ressurs, effekt, eksergi og energianalyser av bygg og tekniske systemer i samspill

Byggdetaljer og Norske Standarder hjelper ifølge Bryn på vei i det praktiske arbeidet, men hun legger til at «skal vi få til den transformasjonen som nå er nødvendig, trengs den massiv kompetansebygging på bred front innen alle feltene som her er beskrevet ovenfor».

Fagdirektøren sier også at vi må vite mer om behovene og hvilke løsninger som kreves.

LES OGSÅ

Mangler faglærte når norgesmodellen kommer

– Vi trenger mennesker som kan utvikle de nye løsningene og da trengs en finstemt sammensatt grunnkunnskap og ikke kunnskap basert på tilfeldig sammensatte enkeltfag. Det er derfor helt avgjørende at universiteter som NTNU og Oslo Met spesielt sikrer de nødvendige undervisnings- og forskningsressurser innen disse områdene og bygger profesjonsstudier som leverer den kompetansen næringslivet har behov for, sier fagdirektøren.

Multiconsult alene rekrutterer for øvrig i dag 10-20 personer nyutdannede innen denne sektoren. Dersom en ser på hele bransjen, vil tallet ifølge Bryn være mangedoblet.

– Vi tror også behovet vil øke i årene som kommer. Vi oppfordrer universitetene til en dialog med næringslivet om utvikling av disse profesjonsstudiene, avslutter Ida Bryn.

– Rett og slett krise

Daglig leder Thor-Jostein Egeland i NemiTek er i likhet med Bryn skeptisk til et scenario hvor det kan blir færre ansatte på VVS-utdanningen på NTNU.

– Vi er dypt bekymret over utviklingen, hvis dette fører til færre utdannede med solid kompetanse innenfor faget. Det er rett og slett krise hvis det blir færre ansatte og i verste fall kan noen av de andre forsvinne på grunn av den økte arbeidsmengden, sier Egeland.

LES OGSÅ

Ville legge ned rørleggerlinjen – nå er det flere søkere enn plasser

I likhet med Bryn peker han på at med den økende fokusen på blant annet digitalisering, bærekraft, sirkularitet, grønt skifte, energisikkerhet, energikrise og energieffektivisering i samfunnet, er det absolutt tvingende nødvendig med flere nyutdannede i VVS-bransjen.

Og det krever igjen et tilstrekkelig antall ansatte på utdanningsinstitusjonene.

– Vi ønsker på vegne av bransjen å rope et varsku, sier Egeland.

– Altfor kompleks

Terese Løvås er instituttleder for Institutt for energi- og prosessteknikk ved fakultet for ingeniørvitenskap på NTNU.

Hun ønsker ikke å uttale seg om hva som vil skje videre med ressurssituasjonen på instituttet, som følge av at to ansatte tilknyttet VVS-utdanningen går av med pensjon dette året.

LES OGSÅ

– De mørke skyene er her allerede

– Vår strategiske ressursplanlegging er altfor kompleks til at dette er noe jeg vil diskutere gjennom media, sier hun.

– Men kan du si noe om disse stillingene eventuelt vil bli erstattet med noen med VVS-kompetanse?

– Som sagt, dette er ikke en problemstilling jeg har lyst til å reise via media, men jeg kan forsikre om at vi fortsatt skal tilby en utdanning av høy kvalitet, sier Løvås.

Sliter med rekruttering

Instituttlederen vil imidlertid peke på et annet viktig element, som hun mener hører hjemme i en diskusjon rundt studiet.

– Vi sliter veldig med manglende studentrekruttering til bachelorprogrammet maskiningeniør VVS. Der har det dessverre vært en dramatisk nedgang, sier Løvås.

Dette synes hun bransjen absolutt burde være opptatt av, om hvordan man tiltrekker seg studenter til et så spennende fagfelt.

LES OGSÅ

Se hvordan Flesberg-ordføreren prøver å rekruttere kvalifiserte folk

Løvås forteller at da det ble klart at de hadde svært lave studenttall på studieretningen VVS i 2022, ble de enige med fagmiljøet å bruke den frigjorte kapasiteten til målrettede rekrutteringstiltak på studiet.

– Vi er spent på om dette vil ha den ønskede effekten, men det vet vi ikke før senere i vår, sier hun.

Løvås sier at noe av utfordringen kan være at hun mistenker at unge i dag ikke helt har forståelse for hvilken type bransje VVS faktisk er.

– De tror kanskje det bare handler om «rør og sanitær», men dette fagområdet er jo så mye mer. Så her vil jeg gjerne kaste ballen tilbake til bransjen, og spørre hva de tenker om dette. For vi ønsker jo alle at dette skal være et bærekraftig fagområde, avslutter instituttleder Terese Løvås på NTNU.