Regjeringens forslag om «Norgespris» på strøm er i ferd med å bli et dyrt valgflesk, forsøkt presset gjennom uten forsvarlig saksbehandling. Ordningen favoriserer de ressurssterke, mens den undergraver klimaomstillingen.
Rolf IverMytting Hagemoendaglig leder i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP)
Regjeringen selv anslår at kun 60 prosent av norske husholdninger i Sør-Norge vil velge Norgespris. Hvorfor så få, når nesten alle disse husholdningene vil tjene på det økonomisk å bli med i ordningen?
Svaret er enkelt: Ordninger som krever aktiv handling, god digital kompetanse og oversikt over offentlige tilbud, favoriserer systematisk de med høyere inntekt og utdanning. De resterende 40 prosentene – ofte de som trenger støtten mest – risikerer å falle utenfor.
Norgespris gir en flat, subsidiert strømpris til alle, uavhengig av inntekt eller boligtype, og inkluderer til og med fritidsboliger – som i stor grad eies av de mest ressurssterke. Dermed går mesteparten av støtten til de som bruker mest strøm; de med store boliger og høy inntekt.
Dette er omvendt Robin Hood-politikk, forkledd som en hjelpende hånd.
Klimaregning og hastebehandling
Samtidig som vi subsidierer høyt forbruk, advarer THEMA Consulting om at Norgespris kan øke strømforbruket med hele 7,5 TWh innen 2030 – tilsvarende effekten av 11 nye Altakraftverk.
Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i NOVAP.Novap
Dette torpederer Stortingets mål om 10 TWh mindre strømforbruk i bygg. Energiministerens påstand om at Norgespris vil ha «små utslag» på forbruket, står i skarp kontrast til både forskning og bransjens erfaringer.
Allerede nå observerer NOVAP at boligeiere utsetter eller dropper å installere varmepumper, lokket av løfter om en fast lav strømpris.
At Regelrådet har gitt forslaget «rødt lys» på grunn av mangelfull utredning, og at lovproposisjonen kommer flere uker etter Stortingets frist, understreker alvoret. Dette er ikke forsvarlig saksbehandling.
Skrot Norgespris og få på plass en bedre strømstøttemodell
Norgespris er en dyr, sosialt urettferdig og klimafiendtlig ordning. Regjeringen må skrote forslaget og heller utrede en strømstøttemodell som beskytter husholdninger mot høye strømregninger, samtidig som den belønner energieffektivisering og lokal
energiproduksjon. Samfunnsøkonomisk Analyse har vist at en strømstøttemodell basert på gjennomsnittsforbruk, ikke faktisk forbruk, er fullt mulig.
Å fjerne Enova-avgiften og redusere elavgiften, svekker ytterligere insentivene for enøktiltak. Det er på tide å spørre hvor regjeringens reelle engasjement for energieffektivisering har blitt av. Vi trenger smarte, målrettede investeringer – ikke et dyrt og usosialt valgflesk som setter klimaarbeidet i revers.
