Skroting av SD-anlegg – hva snakker vi egentlig om?

Det er fint at vi nå får en debatt i bransjen «om hvor er vi…og hva er hva».

Jeg registrerer for øvrig at vinkling og ordbruk i Hagenes sitt siste innlegg er på vei til å flytte fokuset bort fra en konstruktiv teknisk og bærekraftig debatt.

Derfor er det smart å skrote SD-anlegget

Rådgivere driver ikke den tekniske utviklingen, men har heller ingen interesse av å stoppe ny innovasjon. Utvikling må entreprenører slik som Hagenes og øvrige BAS/Proptech-selskap, globale som lokale, ta seg av. Rådgivere blir ikke bedre enn den input vi får fra bransjen.

I Rambøll holder vi presentasjoner og henter input fra bransjeaktørene fortløpende, og føler at vi har en god snittforståelse av hvor bransjen er. I tillegg er vi aktive brukere av leverandørenes nettsider.

Et tips til Hagenes & co

Å bruke mye krefter på å snakke ned andre og andres løsninger har aldri vært en god og langsiktig markedsstrategi. Et tips til Hagenes & co er å fokusere på markedsføring av det produktet man selv har.

Kan vi kaste SD-anlegget? Hvor smart er det?

Ser at Hagenes i en artikkel på Nemitek.no bruker krutt på å snakke ned BACnet (Building Automation and Control Network), og erklære den globale ASHRAE-standarden for «å ligge for døden». Og hva vet Hagenes egentlig om dette, og mener han at han har et fullverdig alternativ til BACnet i 2023?

Trenger BAS/Proptech miljøet i Norge en slik debatt nå, når bransjen egentlig må samle seg for å bidra til økt energieffektivisering? Kanskje løsningen heller er å søke samarbeid med andre aktører i bransjen og bidra der teknologi og løsning passer best?

En oppfordring

Flott at siste artikkel viser en topologi over Energy Control sin løsning. Vil på generelt grunnlag oppfordre Energy Control til å besøke oss rådgivere for en nærmere teknisk presentasjon. Vi i Rambøll har åpent for hele BAS/Proptechbransjen for å nettopp å bli opplyst om nye løsninger.

Da vil dere få møte RIAut med forskjellig bakgrunn og årsklasse. Dere får også anledning til å sparre med våre IKT-eksperter og rådgivere med datasikkerhet som spesialitet.

Jeg var i bransjen da Kodak forsvant, også da IBM tapte kampen mot Microsoft. Ethernet og ASHRAE sitt Bacnet kom på midten av 90-tallet. BACnet vant kampen mot LonWorks om en global åpen standard for bygningsautomasjon på starten av 2000-tallet. Med basis i dette begynte de store globale teknologiselskapene innenfor bygg å legge om sine produksjonslinjer til BACnet.

Hva som skjer fremover vet ingen, men per dato er fortsatt BACnet det samlende backbone i et moderne BAS/BACS. Utviklingen innenfor BACnet-standarden tyder ikke på at standarden «ligger for døden».

Historie er gøy

Det er heller ingen tegn i dag på at de store globale teknologiselskapene har endret sine produksjonslinjer og strategi vedrørende sentral kommunikasjons-standard for BAS. De legger for øvrig til nye integrasjoner og standarder, slik som eksempelvis MQTT.

Historie er gøy, og Hagenes bruker dette som et argument for et skifte av teknologi. Det kan nevnes at termostaten ble oppfunnet på 1880-tallet i USA og ble starten på det vi ser av dagens moderne bygningsautomatisering. Det er jo «skikkelig gammelt», men like fullt starten på en utvikling.

Det nevnes ofte 80- og 90-tallsteknologi med negativt fortegn, men da må man huske på at WWW ble lansert i 1992, og at internett hadde sin spede opprinnelse i 60-årene (Internetts historie – Store norske leksikon. Dette viser vel at WWW også har vært gjennom vellykkede oppgraderinger frem til nå, eller?.

Nå skal jeg prøve å svare på noen sentrale punkt i Hagenes sitt innlegg

«På tide å parkere feilaktige påstander»

Hvis Hagenes her viser til mitt kapittel vedrørende tekniske krav til instrumenteringen i forrige artikkel, så blir jeg svært overrasket over at man er uenig i at en trådbasert sensor opererer mer stabilt, raskt og pålitelig enn en trådløs. (kontinuerlig respons).

Her er betydningen i min forrige artikkel mistolket i alle 3 punkt, og jeg foreslår at Hagenes leser denne på nytt.

«Tre nivåer i et bygg»

Her viser Hagenes noe manglende kunnskap vedrørende hva som ligger i et «SD-nivå», elller i det administrative nivået i BAS-strukturen. Dette nivået er i dag nett- og skybasert hos de fleste aktører i bransjen i mange år. Det står ingen «SD-PC som byggets hjerne» nede i en «nedstøvet kjeller» i dag. Dette må være helt unntaksvis.

LES OGSÅ

– Hvis Matter holder det de lover, er det bare å skanne en QR-kode, så er alt gjort

Adm. nivå (lag 1) forestår brukeradministrasjon, lagring og forvaltning av byggdata. Her kan lokal server stå på bygget, men stort sett i dag ligger dette laget eksternt. Lokale brukere benytter lette/mobile klienter for pålogging og betjening på bygget. På dette nivået skjer det en stor utvikling vedrørende forvaltning av data, digitale tvillinger m/apputvikling, prediktive funksjoner/AI utvikling, og dashboards for sentral drift.

Automasjon- og feltnivå (lag 2-3) flyter ofte sammen basert på design og behov i bygget, og automasjonsnivået er «hjernen» i bygget, hvis det begrepet skal benyttes. Her ligger all overordnet logikk, peer-to-peer-funksjonalitet, mellomlagring av data, for å nevne noe. Vi snakker her om et viktig autonomt miljø som er uavhengig av overordnet server-/sky-løsning i daglig drift.

Bruken av «smarte» sensorer, energimålere og VAV-spjeld i kombinasjon med tradisjonelle («dumme») er vanlig i bransjen. Her må man, som påpekt i forrige artikkel, fokusere på målenøyaktighet og valg av teknologi og sensor basert på hvilken prosess man jobber med.

3-lags modell fra NS3420-YB:

YB1 og-2 definerer i prinsippet lag 1(YB2 er det tradisjonelle SD) og ligger ofte som skybaserte løsninger, mens YB3 er det kritisk viktige automasjons -og kontrollernivået i bygget. Dette ligger typisk på BACnet IP nivå.

Moderne BAS topologi og 3-lags struktur med eksempel fra Schneider Electric.

Her ser vi de administrative tjenestene over den grønne BACnet streken, og under ser vi hvordan automasjon- og feltnivå smelter sammen i en kombinasjon av direkte IP komm. og BUS komm.

«Eksempler som viser at det fungerer»

Ja, oppgradering fungerer og «smarte» ventilasjonsanlegg er bransjestandard, sammen med et mylder av romsonekontroll og VAV løsninger som kan integreres på forskjellige protokoller og lag.

Når det i artikkelen kommer til pris (220 mill.!), så blir det like vanskelig å ha et forhold til dette som spørsmålet om; «hva koster en bil…» Slike diskusjoner og sammenligninger kan ikke tas før man sammenligner «epler og epler», slik jeg nevnte i forrige artikkel.

«Forstår at det gjør vondt»

Vet ikke helt hvem/hva det siktes til her? Man forholder vel seg rasjonelt til endringer i 2023 slik man alltid har gjort. Endringene vil skje stadig oftere og vil følge IoT-utviklingen, blant annet.

Jeg får personlig ikke vondt noe sted om eksempelvis MQTT slår ut BACnet som den samlende standarden. Nye protokoller vil garantert komme, det er kun et spørsmål om tid. Både BACnet og MQTT kan være utdatert om få år.

LES OGSÅ

Sensortall blir bedre når byggdrifteren hjelper til

Vi som bransjeaktører må sikre kvalitet og oppetid i det vi beskriver og leverer. Å stole på at en skybasert sensor kommuniserer kontinuerlig og korrekt under en operasjon på et sykehus, skjønner alle er lite smart. I andre mindre skarpe applikasjoner er skybaserte sensorer utmerket. Bransjen jobber mot kommersielle og komplekse bygg, og leverer i henhold til satte brukerkrav opp mot dette segmentet.

Vi er helt enige i at mulighetene er enorme i dagens marked, og jeg nevnte i forrige artikkel blant annet behov for å igjen ta i bruk iboende funksjoner i de fleste BAS-løsninger i dag vedrørende effektstyring og -balansering.

Dette er riktig nok «gammel teknologi fra 90-tallet», men er høyaktuell i dag, og har blitt enda bedre med kobling mot prediksjon og AI. Se behovet i min forrige artikkel med link til NVE og energieffektivisering.

Oppsummering

Topologien som er vist fra Markveien 1 er jo ikke ulik eksemplet fra Schneider, så kanskje man egentlig er enige om topologien i nye og oppgraderte BAS? Kanskje Energy Controls SD-løsning ikke er ulik det som i dag er bransjestandard?

API og skybaserte løsninger er godt etablert i begge kretser (BAS/Proptech), trådløs teknologi benyttes i begge kretser, og da står vi igjen med bruken og troen på BACnet vs. MQTT som kommunikasjonsbærer i en stor bygningsmasse.

I tillegg til dette så må også aktører i bransjen vise hva de kan levere vedrørende sikker lagring av data, digitale tvillinger for applikasjonsbygging, m.m. Datasamling og-fangstdelen i et moderne BAS er byggherres viktigste merverdi.

NB! Savner fortsatt svar på bærekraftsprofilen i Energy Control sin markedsstrategi (Skrote SD-anlegg).

Her må en samlet BAS/Proptech-bransje komme på banen og informere byggherrer og rådgivere om muligheter for oppgradering av tidligere installasjoner, og hva som eventuelt må skiftes ut («skrotes»), på grunn av alder og manglende mulighet for å oppgradere til dagens nivå.

De fleste installerte system er bakover-kompatible, noen helt tilbake til 90-tallet. De utdaterte 80-talls SD-anleggene Hagenes viser til, er vi enige om må skrotes. Da på forsvarlig vis.

Dette er viktig i bærekraftsdebatten, og det er ikke minst viktig for ikke å skape uro og usikkerhet hos de mange byggherrene som har gjort store og sentrale investeringer i BAS/Proptech.

Og som nevnt i innledningen, Energy Control m/partnere er hjertelig velkommen hos oss i Rambøll for en teknisk presentasjon.