Her lager de møbler med overskuddsvarme

– Målet er å inspirere andre til å sette i gang lignende prosjekter, sier Stefan Tjust. Han er konsernsjef i Vestre.

«Verdens mest miljøvennlige»

Nå er den nye møbelfabrikken til konsernet offisielt tatt i bruk. Vestre selv kaller den for «verdens mest miljøvennlige». Fabrikken har ikke fått noe norsk navn, men på engelsk omtales den som «The Plus».

– Overskuddsvarmen fra lakkeringen varmer bygget, forteller Tjust. Det er robotene Margot og Randi som gjør storparten av arbeidet i pulverlakkanlegget.

– I tillegg har vi tolv borehull, 300 meter dype, og vi har solceller som produserer nesten 250 000 kWh per år, sier han.

Passivfabrikk

Fabrikken på Magnor er den første i verden som oppnår Breeam Outstanding-sertifisering, skriver Vestre i en pressemelding.
– Det første industribygget som er bygget etter passivhusstandard med utstrakt varmegjenvinning og lagring, ifølge Enova.

Bygget oppfyller plusshuskravene til Futurebuilt Zero, og det holder seg innenfor målene i Paris-avtalen.

Alt i alt betyr det energiforbruk som er 60 prosent lavere enn tilsvarende konvensjonelle fabrikker, samtidig som fabrikken slipper ut 55 prosent mindre klimagasser. – Tar vi med prosessutstyr i sammenligningen, så er energibruken redusert med hele 90 prosent, ifølge Stefan Tjust.

Turistmål

I tillegg til å produsere møbler skal den nye Vestre-fabrikken være et turistmål.

– Sammen med Vestre har vi skapt en fabrikk som viser hele møbelproduksjonen for åpen scene. I stedet for å frykte industrispionasje ønsker fabrikken å vise og dele sin kunnskap for å bidra til å akselerere den globale overgangen til bærekraftig produksjon, sier Bjarke Ingels.

Han er arkitekten som også blant annet står bak The Twist på Kistefos-museet på Jevnaker – et annet godt synlig bygg uten norsk navn.

Ingels mener at fabrikken er et godt eksempel på en bærekraftig fremtid som ikke bare vil være bedre for miljøet, men også vakrere å jobbe i og morsommere å besøke.

– Den radikale åpenheten inviterer besøkende og turgåere til å nyte hele skapelsesprosessen, sier han.

Oslomodellen

Fabrikken er bygd etter oslomodellen, med krav om minst ti prosent lærlinger og femti prosent fagarbeidere på byggeplassen, faste ansettelsesforhold, minst tarifflønn og lønn mellom oppdrag.

– Det ville vært mye enklere å bygge en tradisjonell kasse. Dette koster, men vi får tilbake mye både effektivitet og markedsføring, sier konsernsjef Stefan Tjust.

– Vi beviser at det er mulig. Om vi kan, så kan flere, mener konsernsjefen.