Mange har ikke råd til å spare energi

Fredriksen snakker gjerne om borettslag som har investert i å spare energi. Men det er mange som må si nei fordi noen ikke har råd.

55–60 prosent

– Tveita borettslag i Oslo sparte 55 prosent av tilført energi på å etterisolere tak og fasader, bytte vinduer og dører, gå over til led-styring og smartstyring og ta i bruk varmepumper. Stjernebo borettslag i Kristiansand sparte 60 prosent på mange av de samme tiltakene, sier NBBL-direktør Fredriksen.

LES OGSÅ

Eide: – Enøk er sexy!

Men det er ikke sikkert det blir like mange slike borettslag å skryte av fremover:

– Styreleder i Stjernebo er veldig tydelig. Denne beslutningen er hun i tvil om hun hadde fått gjennom hos beboerne i dag med den renteøkningen som har vært, forteller Fredriksen.

Ikke råd til å låne

– Dette skal minne oss om én ting: Bærekraft handler ikke bare om miljø og klima. Det handler også om sosial og økonomisk bærekraft. Skal vi lykkes med denne klimaomstillingen og krafttransformasjonen, så må vi også få folk med oss, sier han.

Fredriksen minner om at det er medlemmene som eier borettslagene. Det er de som må ta beslutningene, og det er de som må låne penger for å betale for dem.

– Det bor veldig ofte en enkefru Hansen i fjerde etasje som ikke kan ta belastningen med å låne til sin egen leilighet, sier han.

LES OGSÅ

Hvordan finne fram i «bærekraftjungelen»

Han forteller også om et eksempel fra Ofoten, der et borettslag fikk redusert strømutgiftene med 70 prosent ved å bytte til bergvarme. 

– Det viser at potensialet er stort hvis vi klarer å nå frem med at oppgraderingene og investeringene er nødvendige. Men det er barrierer både i eierstrukturen vår, i beslutningsstrukturen vår og i folks privatøkonomi, sier Bård Folke Fredriksen.

Sparte uten å investere

Det går an å få folk til å spare energi uten å investere, også. Seniorrådgiver Olav Karstad Isachsen i NVE forteller om informasjonskampanjen som Enova og NVE samarbeidet om i vinter. 

– Høye priser og oppmerksomhet ga redusert strømforbruk, sier han. Det gikk ned med fire prosent. Hvor varig nedgangen blir, gjenstår å se.

– Nedgangen kom på tross av økt areal. Det skjer en betydelig energieffektivisering av seg selv med de virkemidlene som allerede er i bruk, ifølge Isachsen.

Selveierproblem

Bolig- og prosjektutviklingsdirektør Vera Houck i boligbyggelaget USBL mener at det er på tide å innse at noen av de tingene som vi vanligvis ser på som positive med det norske boligmarkedet, ikke er så bra likevel når det er snakk om å energieffektivisere boliger:

LES OGSÅ

Utfordrer grossistene: – Ta inn ombruksvarer!

– Nesten 80 prosent eier sin egen bolig. Det er fantastisk, men i rehabiliteringssammenheng er det kanskje ikke en veldig stor fordel. Bygningsmassen i Norge er veldig godt vedlikehold, men det er kanskje ikke bare en fordel. Vi ønsker ikke slum, men det er ikke en fordel at mye oppgradering allerede har skjedd. Ikke for muligheten til å kombinere oppgradering og energigivende tiltak, sier Houck.

Elbilsammenligner

Obos-konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj ser også hvordan de som skal bruke penger på å rehabilitere, velger andre ting enn å spare energi. 

– De vil heller ta rørene og regne på nye bad. Et oppgradert bad kan de regne hjem i form av livskvalitet i hverdagen, sier han.

Siraj går hardt ut mot staten, som ikke er villig til å bruke penger på å støtte energieffektivisering. 

– Norske myndigheter har stablet hundrevis av milliarder inn i å elektrifisere den norske bilparken. Da har man mot og handlekraft til å sørge for at sånne som meg kan kjøpe en dyr bil med store subsidier. Men når det kommer til boligsektoren, er det fryktelig vanskelig å komme med noe som monner, sier Daniel Kjørberg Siraj.