Etterlyser enklere energikonvertering

Verden trenger mer ren energi, og konvertering fra elektrisk oppvarming til vannbåren varme er et godt bærekraftstiltak. Men støtteordningene er få, samtidig som energimerket kan påvirkes negativt.

Published

– Vi har i dag et regelverk som kan være en barriere for bærekraft. Ofte stiller regelverket for svake og for lite konkrete krav, og i noen tilfeller er det også et hinder for bærekraftige løsninger, sier Elisabeth Kolrud.

Går glipp av de beste løsningene

Kolrud tok i september over som leder for bærekraft hos Asplan Viak. Hun kom fra Asker kommune, hvor hun har vært miljørådgiver og prosjektleder for FutureBuilt.

Hun håper nye krav i TEK, SAK og DOK og mange engasjerte høringsinnspill vil bidra til en forbedring, men forteller at det fortsatt er et stykke igjen for å få ressursbruk og klimagassutslipp som styringsverktøy i byggeprosjekter.

UTFORDRER: Endring er vanskelig, men Elisabeth Kolrud opplever at det nå er mye positivt på gang.

– Fortsatt fokuseres det aller mest på den økonomiske delen av bærekraftbegrepet i prosjektene, særlig investeringskostnaden, som kan medføre at man går glipp av de beste løsningene i et livsløpsperspektiv. Her tror jeg flere statlige støtteordninger kan fungere som en katalysator og gi støtte til prosjekter som kan dokumentere redusert ressursbruk og tilhørende utslipp over livsløpet, sier Kolrud.

Et aktuelt eksempel på dette, som også er relevant for VVS, er det store behovet for å konvertere elektrisk oppvarmede bygninger til energifleksibel vannbåren varmedistribusjon.

– Med et økende behov for elektrifisering av maskiner og utstyr, er det et stort behov for å frigjøre elektrisk energi som i dag brukes til oppvarming. Men her er det lite støtte å hente til selve investeringen. Og hvis man kobler seg til den samfunnsøkonomisk lønnsomme fjernvarmen, risikerer man også at energimerket blir negativt påvirket og driftskostnadene øker, sier Kolrud.

Det haster

For å få en mer bærekraftig byggenæring mener hun at det trengs en grunnleggende endring i tankesettet både hos utbygger, entreprenører og rådgivere.

– En av utfordringene i Norge er at vi de siste tiårene har bygget mye nytt og revet mange relativt nye bygg. Det er sløsing med byggematerialer. Eiendomsutviklere og byggherrer må i mye større grad vurdere hvilke behov som finnes. Trenger man virkelig et nytt bygg eller kan behovet løses ved transformasjon eller større grad av sambruk med eksisterende bygningsmasse, sier Kolrud.

Hun mener at sirkulære prinsipper må legges til grunn når det er behov for nye lokaler og at rehabilitering og påbygg av eksisterende bygningsmasse bør prioriteres fremfor nybygg.

– Gjenbruk av eksisterende bygg og bygningsmaterialer reduserer klimagassutslipp her og nå. Det er essensielt, siden det haster med å få til reduksjon nå, sier Kolrud.

Må utfordre gamle vaner

En av grunnene til at det grønne skiftet ikke går så fort som man kanskje skulle ønske, har ikke med teknologi eller hva som er mulig å gjøre. Det handler om at vi mennesker i stor grad er vanedyr.

– Det krever en ekstra innsats å tenke annerledes og snu om på kortstokken for å finne nye og mer bærekraftige løsninger. Det tar derfor tid å omstille en hel verdikjede. Men vi har som kjent ingen tid å miste for å få ned ressursbruken og tilknyttede klimagassutslipp. Det har mange i bransjen tatt inn over seg, og det skjer mye innovasjon i alle ledd. Jeg opplever at det er en positiv utvikling, sier Kolrud.

Hun mener at rådgiverne spiller en avgjørende rolle og har et ansvar for å foreslå helhetlige og konkrete løsninger for økt bærekraft. Dette mener hun bør skje så tidlig som mulig i prosjektene.

– Det er som kjent i tidligfase at påvirkningsmulighetene er størst. Det er viktig å sette tydelige bærekraftmål fra start, da får man til mest for pengene. Veldig mange byggherrer ønsker å bygge mer bærekraftig i dag, men de trenger gode råd om hvordan. Det må vi rådgivere hjelpe til med, i godt samspill med byggherre, entreprenør, produsenter og leverandører. Godt samarbeid er avgjørende for bærekraft, som det er i de fleste andre aspekter av et byggeprosjekt, sier Kolrud.

Bør kopiere gode løsninger

Hun mener at rådgiverbransjen også kan spille en aktiv rolle ved å bidra til at volumet av eksisterende, bærekraftige løsninger, øker raskere i prosjekter framover.

– Vi bør gjenta kjente løsninger i mange prosjekter for å få til rask omstilling. I tillegg er det viktig at rådgiverbransjen jobber med innovasjon for å bidra til kontinuerlig og rask utvikling og testing av nye, mer bærekraftige løsninger i bransjen, sier Kolrud.

Hun trekker også frem at det er viktig å ikke glemme den sosiale og økonomiske bærekraften.

– Innen sosial bærekraft er det et bredt spekter å jobbe med. Det handler om alt fra å sørge for at det er anstendige arbeidsforhold på byggeplass og i materialproduksjon, til å utforme bygg og nabolag slik at de blir gode og trygge møteplasser, som ikke krever store endringer i nær fremtid. Dette må gjøres innenfor tilgjengelige økonomiske rammer, sier Kolrud.

Powered by Labrador CMS