SMØRER PÅ: Volker Quaschning tar i hardt både når han skal skissere klimafremtiden og når han skal fortelle hvor god løsning varmepumpene er.Foto: Georg Mathisen
ISH 2023
Varmepumper: «Look to Norway»
FRANKFURT: Norge er landet som kan lære verden å ta i bruk varmepumper. – I Norge tenker de nok «dumme tyskere», mener klimaprofessor Volker Quaschning.
Han har arbeidet med klima i snart 30 år. Quaschning er professor i fornybare energisystemer på den tekniske høyskolen HTW Berlin.
– Vi har ignorert hvordan klima fører til hungersnød, kriger og flyktninger, sier Quaschning. Til ISH-messen i Frankfurt kom han delvis for å svartmale klimafremtiden, delvis for å fortelle hvordan andre energikilder kan redde verden.
Glemmer varme
– Når vi snakker om energi, tenker alle på strøm. Vann, biomasse, vind og sol står nå for 47 prosent av strømproduksjonen i Tyskland, forteller han.
Men det er lett å glemme varme, transport og industri. Det er her den tyske professoren snakker varmepumpenes sak:
– De kan utnytte strømmen svært effektivt, sier han, og bruker et regneeksempel: En bygning som trenger 30.000 kWh i året og varmes opp med gass. Hvis den rehabiliteres og etterisoleres, kommer den ned på 15.000 kWh i året. – Energiforbruket må ned, og det kan varmepumpene gjøre, sier han.
Dårligere alternativer
Alternativene er ikke like gode. Det går an å fyre mer med biomasse – altså ved, pellets og annet fornybart brensel – men det er begrenset hvor mye som faktisk finnes. Fjernvarme tar tid, solceller virker ikke godt nok om vinteren.
– Det går også an å lage gass av strøm. Men da trenger du 46.000 kWh i året for å få ut de 30.000 som du trenger til bygningen i eksemplet, og 23.000 kWh etter at den er rehabilitert. Det gir fem ganger strømforbruket til en varmepumpe. Det er ineffektivt, og det er også betydelig dyrere, slår Quaschning fast.
Viser til Norge
Derfor anbefaler han den norske løsningen.
KLAR: Rainer Ortmann i Bosch (til venstre) lover intervjuer Karsten Wiedermann at industrien er klar til å produsere mer, men det er ikke bare å trykke på knappen.Foto: Georg Mathisen
– I Tyskland kommer 69 prosent av romvarmen og varmtvannet fra olje og gass. Varmepumper står for to prosent. I Norge lager varmepumpene 60 prosent selv om landet har sin egen gass. I Norge sitter de og tenker «dumme tyskere», mener Volker Quaschning.
MANGEL: Markedet eksploderer, samtidig som det lages for få varmepumper, peker Viessmanns Frank Vossloh (nærmest) på – her i paneldebatt med Michael Hilpert i det tyske sanitær-, varme- og klimaforbundet ZVSHK og Wilko Specht i industriforbindet BDI.Foto: Georg Mathisen
Produserer for lite
Ett av problemene er at industrien sliter med å produsere mange nok varmepumper. Det trengs 1.600 nye varmepumper om dagen, i tillegg til to kvadratkilometer solcellepaneler og 31 vindkraftanlegg hver uke, ifølge kansler Olaf Scholz.
Messe Frankfurt har arrangert reise til ISH for skandinaviske journalister og har betalt flybilletter og hotell. Messearrangøren har ikke hatt noen innflytelse på de redaksjonelle prioriteringene.
– Industrien er klar, sier Rainer Ortmann, som er direktør for energipolitikk i Bosch.
– Men det er en kjempeutfordring, supplerer Frank Vossloh, som er tysklandssjef for Viessmann.
– Det mangler tusenvis av varmepumper bare i Tyskland, samtidig som markedet eksploderer. Jeg har mine tvil om hvordan vi klarer å dekke behovet, sier Vossloh.
