En historisk mulighet som ikke benyttes?

I forslag til 2023-statsbudsjettet kommer regjeringen med seks tiltak for å øke styrkningen på energieffektivisering i bygg.

Blant annet ved å styrke Husbanken, midlertidig tilskuddsordning til bedrifter, og Enovas støtteordninger.

Men ikke alle lar seg begeistre. Snarere tvert imot. Mange spør seg hvordan denne planen skal gi 10 TWh energibesparelse.

Resirkulerer ENØK-tiltak

– Regjeringen burde brukt én milliard hvert år på energisparetiltak, ikke 1,1 milliarder over fire år, slik de foreslår. Med en årlig milliard til energieffektivisering ville regjeringen hatt mulighet til å nå sitt eget mål om å spare 10 TWh i bygg innen 2030.

Det sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelag (NBBL) i en pressemelding.

Guro Hauge er nytiltrådt bærekraftsdirektør i Byggenæringens Landsforening (BNL). Hun er også en av de som mener regjeringens tiltak ikke vil gi noen reell effekt.

Og med det kan en historisk mulighet til å energieffektivisere bygningsmassen skusles bort.

Hauge mener nemlig at forslagene ikke inneholder noen ny eller økt satsning – kun en fortsettelse av dagens Enova-tilskuddsordning.

– Det har dessverre hatt liten effekt på husholdningenes energibruk. Det vi hadde håpet skulle komme var enkle og effektive tilskuddsordninger som hadde skapt en skikkelig energieffektiviseringsbølge i norske boliger, sier hun i en pressemelding.

Næringsbygg, en nøkkel

Hauge viser til NVEs analyser som fastslår at det største og enklest tilgjengelige energisparepotensialet, er å finne i næringsbygg.

Dette finner hun lite om i statsbudsjettet.

– Å gjeninnføre støtten til energieffektivisering i næringsbygg ville vært et viktig tiltak for alle de bedriftene som ikke er omfattet av strømstøtten, men som fortsatt har svært høye energiregninger, sier hun.

En ekstra milliard

Beregninger utført for BNL viser at det totalt trengs 4,5 mrd. kroner i årlig støtte til energieffektivisering.

– Vi har forståelse for at det er et trangt budsjett, men håper at budsjettforhandlingene gir nasjonen en ekstra ENØK-milliard i 2023. Vi forventer at regjeringspartiene på Stortinget og SV til slutt vil komme med en satsing på energieffektivisering som vil gi reell effekt, sier Hauge.

Enovas årlige ramme til husholdningene er 300 millioner kroner – 1,2 milliarder fra 2021-2024.

I fjor ble det politisk enighet om ytterligere 100 millioner i potten. Dermed er den totale rammen hos Enova 1,3 milliarder til husholdningene i nevnte periode.

I forslaget til statsbudsjett settes imidlertid «kun» 1,1 milliarder av til sparetiltak i norske hjem.

For 2023 foreslås det nemlig at 200 millioner kroner av Enovas årlige bevilgning øremerket husholdninger og forbrukere overføres til Husbanken for å finansiere kommunalt eide boliger.