KJENT: Det er ikke de sensasjonelle, nye tiltakene som sparer energi på Sandefjord videregående skole – det er velprøvde løsninger, forteller Torbjørn Lunde.Foto: Georg Mathisen
ENERGI OG MILJØ
Norges største skole sparer en million kilowattimer
SANDEFJORD: Norges største videregående skole sparer nesten 50 kilowattimer per kvadratmeter etter at den er rehabilitert.
Det har vært et puslespill uten like. 1.016
rom måtte vurderes; prosjektet har vært innom rundt 700 av dem i en eller annen
form. Hva skal byttes ut eller fornyes, og hva kan beholdes?
Fasiten er
forskjellig for hvert eneste rom.
– Vi har gjort en betydelig jobb for å sette
opp programmering i gammel KNX, forteller teknisk byggleder Torbjørn Lunde i
Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Størst
Det er dimensjoner over Sandefjord
videregående skole. Med 41.500 kvadratmeter står den for over ti prosent av
bygningene som fylkeskommunen eier. Halvparten er rehabilitert, i tillegg til
at det er satt opp tre nye bygg.
Over 2.000 elever og 300 ansatte gjør
skolen til Norges største. Det er nesten 100 kommuner i Norge som har færre
innbyggere enn det antallet mennesker som er innom skolen hver dag, konstaterer
Lunde. Antallet viser hvor både viktig og vanskelig brukermedvirkningen er.
Egentlig skulle skolen totalrehabiliteres.
Det var det ikke penger til.
– Slagordet har vært mest mulig skole for pengene,
sier Lunde. – Spør du rektor, så er ikke hovedmålet hans å få nye radiatorer.
Fra 172 til 126
Men nye radiatorer er det blitt. Og nye
rør, mens en god del av ventilasjonskanalene gjenbrukes. Tidligere var det
årlige energiforbruket 172 kilowattimer per kvadratmeter. Nå er det beregnet
til 126 – omtrent akkurat på gjennomsnittet for de fylkeskommunale eiendommene.
– Det er ikke fremoverlente tiltak som er
grunnen til sparingen, slår Torbjørn Lunde fast.
Her er det snakk om kjente
løsninger, og det er først og fremst usynlige tiltak. 472 nye radiatorer med
16.100 meter nye rør. 13 luftbehandlingsaggregater med effektive vifter og
roterende varmegjenvinnere med 82 prosent virkningsgrad.
Kjøling til slutt
– Kjøling bestilte vi helt til slutt, da
vi så at det var penger nok til det. Hovedmålet for skolen er at flest mulig
skal fullføre og bestå. Da er kjøling og inneklima viktig. Ventilasjon er god
økonomi, slår Lunde fast.
Elevene er på skolen i bare tre år, så
over tid har bedringen aller mest å si for trivselen og arbeidskapasiteten til
de ansatte.
Det kostet 10.000 kroner ekstra per
aggregat å sette av plass til kjølemaskinene, og i tillegg måtte det legges
klar strømkabel som klarer kapasiteten.
– Men det tok ned kostnadene hvis vi
hadde igjen penger til slutt. Hadde vi ikke forberedt dette, ville vi ikke fått
det til, forklarer han.
Kjøkken underveis
Skolen har blant annet fått samlingspunkt,
konsertarena, nytt bygg for helsefag og kraftig oppgradering for restaurant- og
matfag. Det siste var en politisk sak og ble tatt inn igjen underveis.
– For
den som bygger, er det en utfordring å få lagt til et storkjøkken midt inne i
prosjektet, men det ble veldig bra for skolen, ifølge Lunde.
Toalettene er flyttet opp fra kjelleren.
Tak og vegger er etterisolert og vinduer er byttet, i hvert fall der behovet
var størst.
– Det er lettere å få varmeanlegget til å arbeide som det skal når
bygget er etterisolert. Når du har trekkfulle og dårlige vinduer, kan du gjøre
hvordan du vil med varmeanlegget uten at det blir bra, slår han fast.