SLUTT: Niels Lassen og Skanska har lært hvordan byggenæringen bør slutte å bygge nybygg.Georg Mathisen
ENERGI OG MILJØ
Ombruk sparte 90 prosent av utslippene, men det ble dyrt
SKØYEN: Hulldekker er klimagassverstingen på et nybygg, og ombruk kan få ned utslippene med 90 prosent. Men det er altfor dyrt å bruke hulldekkene en gang til.
– Teknisk sett er det ombrukbart. Men det er ikke praktisk og økonomisk. Det ville være for dyrt, sier Niels Lassen.
Han er sjefrådgiver for energi og inneklima hos Skanska. Da Norsk Innemiljøorganisasjon holdt årsmøte, fortalte han om forskningen som Skanska gjør på ombruk.
Tunge tall
– Veldig mye av klimagassutslippene kommer fra de tyngste konstruksjonene, ifølge Lassen.
Han snakker om hvordan kollegene hans har gått veldig grundig til verks for å dokumentere hulldekker slik at de kan brukes om igjen. Først og fremst med tanke på stabilitet og bæreevne.
STORE TALL: Hulldekker utgjør 15 prosent av klimagassutslippene fra materialer i et bygg og en prosent av alt avfallet i Norge, men foreløpig er det altfor dyrt å bruke dem om igjen.Shutterstock
– Det koker ned til at det må fremskaffes tilstrekkelig grunnlag til at den som er ansvarlig for valg av produkt, kan vurdere egenskapene opp mot nødvendig ytelse, sier han.
For utslipp er det snakk om store tall. Hulldekker utgjør rundt 15 prosent av de totale klimagassutslippene fra materialer i et bygg.
– Hadde vi gjenbrukt alle hulldekkene i den eksisterende bygningsmassen i Norge, ville vi kunnet spare inntil 2,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge tallene fra Skanska.
Ikke nok med det: En prosent av alt avfallet som lages i Norge hvert år, er hulldekker.
Dyr ombruk
– Men kostnaden for ombruk var vesentlig høyere enn for kjøp av nye, beskriver Lassen og Skanska.
De største utgiftspostene er saging, boring og understøtting, det er den geometriske tilpasningen av hulldekker i henhold til detaljprosjekteringen og det er rivingen av bæresystemet etter at elementene er løftet ut.
Det Skanska har sett på, er ombruk av hulldekker fra Regjeringskvartalet til den nye legevakten i Oslo.
Fortsetter ikke
– Det viktigste vi har lært av ombruksprosessen, er hvordan vi ikke bør fortsette å bygge nybygg. Vi må planlegge og bygge slik at byggematerialene kan få evig liv, sier Niels Lassen.
Lassen stiller spørsmålet om hvilken påvirkning ombrukte materialer har på helse og innemiljø.
– Har de fått luftet fra seg? Hva med når det brenner? Kan de innkapsles – males, for eksempel? Og hvordan skal det dokumenteres?
Nå er Skanska i god gang med et prosjekt som Forskingsrådet har finansiert. Sirkbygg, som det heter, koster 20 millioner kroner. Det skal fremme en ombruk som er mer rasjonell enn dagens ombruksløsninger: Nybyggene skal designes og bygges for demontering og ombruk.
Miljørådgiver Anita Spjøtvold i Miljømerking Norge forteller om store planer for svanemerkede bygg. Kravene til materialer er strenge, og de er tilnærmet like i nybygg og rehabiliterte bygg.
SVANEBYGG: Anita Spjøtvold og Kristian Kruse i Miljømerking Norge slår et slag for svanemerkede bygninger.Georg Mathisen
– Det er forbud mot en rekke inngående stoffer i faste produkter. Det inkluderer ventilasjonsfiltre, som ikke kan ha antibakterielle eller antivirale overflater, forteller hun.
Rehabiliteringsprosjekter som vil svanemerkes, skal blant annet ha en plan for luftkvalitet og kartlegging av fuktskader, mugg, hussopp, lukt og vannskader. Nybygg må blant annet finne og vurdere rom som risikerer overoppheting og ha effektive kjølesystemer.
Svanemerkede nybygg må ha minst ti prosent lavere energibehov enn nesten-nullenergibygninger, NZEB. Svanemerket rehabilitering skal garantere at bygget er like energieffektivt som et nybygg.
