Ny veileder skal gjøre ROT-prosjekter mer klimakostnadseffektive

Den nye veilederen retter seg mot byggherrer, rådgivere og entreprenører som jobber med eksisterende bygningsmasse.

Ifølge veilederen har ROT-prosjekter et betydelig potensial for å redusere klimagassutslipp fra bygg- og eiendomssektoren. Likevel opplever mange aktører barrierer i tidligfase, blant annet usikkerhet om klimaeffekt, manglende systematikk i vurdering av bevaring og ombruk, samt teknisk og økonomisk risiko.

20–50 prosent lavere utslipp enn nybygg

Tallene som presenteres viser at nybygg typisk har et samlet klimagassfotavtrykk på rundt 300 kg CO₂e per m² BTA, mens rehabiliteringsprosjekter ofte ligger 20–50 prosent lavere – avhengig av omfang og valg av tiltak.

Veilederen peker særlig på at bevaring av eksisterende bæresystemer og klimaskall gir stor umiddelbar klimaeffekt. Samtidig understrekes det at energitiltak må vurderes nøye for å unngå overinvestering i løsninger med lav klimaeffekt per krone.

Seks trinn fra behov til beslutning

Kjernen i veilederen er en strukturert seks-trinns metode som skal fungere som beslutningsstøtte i tidligfase:

1. Kartlegging av behov og mål

2. Analyse av forbedringspotensial

3. Ombrukskartlegging

4. Klimagassberegning og vurdering av tiltak

5. Prioritering og beslutning

6. Beslutningsstøtte før detaljerin

Metodikken bygger på blant annet NS 17089 og NS 3720, og har hovedvekt på materialrelaterte utslipp i livsløpsfasene A1–A5.

Veilederen presiserer at den ikke er et detaljert beregningsverktøy, men et rammeverk for å strukturere vurderinger av klimapåvirkning, gjennomførbarhet og investeringsnivå i tidligfase.

Ombruk som konkurransefortrinn

Et sentralt grep i veilederen er systematisk ombruk – både internt i samme bygg og eksternt mellom prosjekter. Dokumentet viser til at ombruk kan redusere materialutslipp betydelig, men at det krever god dokumentasjon, testing og tydelig ansvarsavklaring.

Samtidig fremheves at entreprenører som bygger kompetanse på rehabilitering og ombruk kan oppnå konkurransefortrinn. Stabil etterspørsel i ROT-markedet, sterkere ESG-profil og bedre tilgang til grønne finansieringsordninger trekkes fram som viktige effekter.

Forsikring og regelverk må avklares tidlig

Veilederen løfter også fram mindre omtalte barrierer, som forsikringsselskapenes praksis ved skadeoppgjør. Tradisjonelt erstattes skadde bygningsdeler med nye materialer, noe som kan begrense ombruk. Samtidig viser erfaringer fra pilotprosjekter at ombruk kan innarbeides i skadeoppgjør dersom dokumentasjon og kvalitetssikring er på plass.

Det understrekes også at plan- og bygningsloven § 31-4 åpner for unntak fra enkelte tekniske krav ved arbeid på eksisterende bygg, dersom tiltaket samlet gir en forbedring og hensynet til sikkerhet, helse og miljø ivaretas.

Beslutningsmatrise for klima og kostnad

Som konkret verktøy introduseres en beslutningsmatrise der investeringskostnad settes opp mot estimert CO₂-reduksjon. Tiltakene kan dermed vurderes etter klimaeffekt per investert krone – et grep som skal gjøre det enklere å prioritere i tidligfase.

Veilederen avsluttes med sjekklister og flytskjema for gjennomføring, samt oversikt over støtteordninger som Enova og Husbanken.