KYLLINGKARER: Ole Robert Reitan (til venstre) og Kjell Stokbakken er fornøyde etter et snaut år med det som de omtaler som verdens mest klimavennlige kyllingslakteri og foredlingsanlegg.

ENERGI & MILJØ

Sunn kylling fra sunn fabrikk

ARENDAL: Både kyllingen og fabrikken skal være så grønn som mulig. – Det er komisk at det går an å få så mye kjeft for å prøve å gjøre det vi har gjort, sier Rema-sjef Ole Robert Reitan.

Published

– Verdens mest klimavennlige! Miljøerklæringene satt løst da Norsk Kylling åpnet slakteri og foredlingsanlegg på Orkanger i oktober. Et snaut år etterpå konstaterer sjefene at det var mye motstand fra landbruket, men at resultatene svarer til forventningene.

Spillvarme

– Anlegget er 100 prosent utslippsfritt, bygd opp på en sånn måte at vi kan dele fornybar energi med andre aktører som i dag bruker fossil energi, forteller administrerende direktør Kjell Stokbakken.

UTSLIPPSFRITT: Varme fra annen industri og kjøling fra sjøen er blant stikkordene for Norsk Kylling på Orkanger.

Slakteriet får spillvarme fra Elkem på Thamshavn. Det dekker varmebehovet, sammen med intern varmegjenvinning. Solcelleanlegg produserer strøm, energi lagres i form av damp, og sjøvann dekker mye av det store behovet for å kjøle maten.

– Mange kan snakke, men noen er nødt til å prøve noe nytt. Vi er heldige som har en eier som lar oss utforske nye løsninger, sier Stokbakken.

Nullstilte

Eieren, det er Reitan Retail.
– I 2015 bestemte vi oss for å nullstille alt og begynne helt forfra, sier Ole Robert Reitan. Sjefen i Rema 1000 er styreleder for Norsk Kylling.

Han snakker ikke bare om energiløsningene for kyllingslakteriet, men også om kyllingene selv. Kyllingprodusenten som leverer produktene med Remas eget merke, har nemlig byttet til en kyllingrase som vokser saktere.

– Den andre rasen, som nederlenderne kaller «the exploding chicken», spiser seg nærmest ihjel før den slaktes. Jeg begynte med å spørre om det finnes en annen rase og om vi kunne bygge et nytt produksjonsanlegg med moderne teknologi som gjorde at vi kunne redusere fotavtrykket betraktelig, sier Reitan.

Energieffektive kyllinghus

Nå vokser kyllingene saktere, har det bedre og er til og med sjarmerende og litt rampete, ifølge Kjell Stokbakken.

Det har bidratt til at ikke bare slakteriet og foredlingsanlegget er blitt mer energieffektivt, men også kyllinghusene til bøndene.

– De siste årene har vi utvidet fjøsarealene til nye fjøs med 27 prosent. Men de er mye mer energieffektive, så vi har redusert energiutslippet fra fjøsene med 21 prosent. Dette sier noe om at vi prøver å gjøre det riktig fra grunnen av: Det skal ligge både bærekraft, dyrevelferd og etikk i å være bonde, sier han.

Vindu på verdikjeden

Summen av alle tiltakene er at verdikjeden blir grønnere og grønnere, ifølge de to kyllingtoppene. – Vi ønsker å se om dette kan overføres til andre verdikjeder som vi er involvert i, sier Ole Robert Reitan.

Norsk Kylling inviterer alle som vil se hvordan de gjør det, til å komme og titte inn gjennom vinduene både i fjøsene og på slakteriet.

– Vi bygger vindu på verdikjeden, og vi bygger et kompetansesenter der vi kan lære av andre, men der vi også kan lære bort det som gjøres hos oss, forteller Kjell Stokbakken.

Powered by Labrador CMS