Visste ikke hva VVS var. Nå ser de opp i taket

Det er tidlig ettermiddag i atriet på Norconsults hovedkontor. Sju stoler er trukket sammen rundt et hvitt bord, det står en laptop på bordet, og alle rundt det har et adgangskort i regnbuefarget snor rundt halsen. Om noen timer leverer seks av dem inn kortet. 

– Nå synes jeg det er veldig rart at vi har siste dag i dag. Det ble litt trist, sier Kristine Kvivik Johansen, student vedNTNU. 

Hun har tatt bachelor i energi og miljø i bygg på Oslo MET og skal begynne på siste året av masteren ved NTNU. For sju uker siden hadde hun ikke jobbet en dag i bransjen. Hun visste heller ikke helt hva den het. 

– Jeg visste egentlig ikke hva VVS var, eller hva det sto for, sier hun. 

Hun er ikke alene. Av de seks sommerstudentene NemiTek møtte denne dagen, var det ingen som pekte på VVS som grunnen til at de søkte. Det er verdt å stoppe ved, for Norconsult tar inn rundt 140 sommerstudenter i året og ansetter omtrent 150 nyutdannede. Samtidig fikk bachelor i energi og miljø i bygg ved OsloMet, studiet som ligger nærmest VVS-rådgiverrollen, 38 førstevalgssøkere på 60 plasser i år. 

Begge tallene er sanne på samme tid. Det er der denne saken begynner. 

De søkte fordi noen var der 

Spør du studentene hvorfor de valgte Norconsult, får du ikke fag til svar. Du får tilstedeværelse. 

Kvivik Johansen og Christopher Gaski, student ved NTNU, var begge på bedriftspresentasjon med påfølgende speed-intervju. 

– De snakket veldig mye om hva de drev med. Og det virket egentlig bare veldig gøy, sier Kvivik Johansen. 

Rebekka Gravdahl studerer industriell kjemi og bioteknologi ved NTNU og begynner på femte året. Hun trekker fram noe annet. 

– De er veldig gode på tilstedeværelse blant studenter, i hvert fall i Trondheim. Så alle har jo hørt om dem. De har sponset UKA og flere arrangementer Det virker som at de har lyst til å satse litt på studenter, og det gir et godt inntrykk. Da er det sikkert et sted man blir godt verdsatt, sier hun. 

Linnea Gateman, masterstudent ved NTNU, hørte det fra dem som hadde vært der før. 

– Jeg har hørt så veldig mye bra om Norconsult fra tidligere studenter. Da hadde man lyst til å komme hit og se om det var så bra, sier hun. 

Thomas Torseth, masterstudent i energi og miljø ved NTNU, beskriver mekanismen presist. Han har jobbet i Hafslund og Enova tidligere, men dette er hans første konsulentjobb. 

– Det er såpass bra at folk snakker om det, og så går det bare nedover. Folk som begynner på energi og miljø, får bare høre at det er bra. Det hadde vært verre hvis folk hadde sagt nei, nei, nei, sier han. 

Ingen av de fire nevner lønn. Ingen nevner prosjektportefølje. De nevner bedriftspresentasjoner, UKA-sponsing og hva forrige kull sa i kantina. NemiTek har brukt hele våren på å skrive om synlighet som bransjens hovedproblem. Her er den samme saken sett fra motsatt side: der noen faktisk var synlige, kom studentene. 

Et sykehus som allerede var bygget 

Så hva gjorde de i sju uker? 

Rebekka Gravdahl og Signe Berg Rikardsen satt på VVS-siden. De fikk et sykehus. 

– Vi hadde et prosjekt på Haugesund sykehus, som allerede er bygget, så det var på en måte bare et læringsprosjekt. Men vi skulle prosjektere all VVS-en i hver vår etasje på en del av sykehuset. Så vi fikk være innom veldig mye, uten at det var noe press om at det måtte bli riktig, forteller Gravdahl. 

Det siste er poenget. Leveransen var ikke timer. Leveransen var læring. 

– Jeg har prosjektert ventilasjon og rør. Vært innom det meste innenfor VVS i bygget. Det har vært veldig lærerikt. Vi startet med utgangspunkt i null kunnskap om hva man gjør, så det er mye man skal lære, sier Berg Rikardsen. 

Kvivik Johansen satt på avdeling Bygg og eiendom VVS, men med egne oppgaver fra en gruppeleder, og på bygg som var reelle, pågående prosjekter i selskapet. Hun modellerte ventilasjonsanlegg, gjorde beregninger og skrev rapporter. 

Og så var det befaringene. Én av dem står igjen som sommerens høydepunkt for Gravdahl: 

– Jeg har vært på røykstudie. Det vil jeg si var mitt høydepunkt denne sommeren. Vi filmet, og vi hadde røykmaskinen. Vi kunne se at røyken gikk riktig vei, sier hun. 

En røyktest er ikke avansert å forklare. Du fyller et rom med synlig røyk og ser hvor luftenfaktisk tar veien. Det er ventilasjonsfaget gjort om til noe du kan se med øynene og filme med telefonen. Ingen forelesning gjør den jobben. 

Så begynte de å se opp i taket 

Et sted i de sju ukene skjer det noe med de fire på VVS-avdelingene Bygg og Eiendom VVS og Sykehus og Renrom som er vanskelig å reversere. 

– Nå er det litt sånn at hvis man går inn i et bygg, så begynner man å se opp i taket og se hvilken type ventilasjon de har valgt, sier Kvivik Johansen. 

Da NemiTek påpeker at dette begynner å likne en yrkesskade, ler hun og bekrefter at den slår inn overalt. Også i møterommet vi sitter i. 

Gravdahl kjenner seg igjen, og hun setter ord på hvorfor det skjedde. 

– Det har vært overraskende gøy. Jeg visste jo så vidt hva det var før jeg begynte her. Men jeg tror jeg har lært at hvis man bare setter seg inn i noe, blir alt mer interessant når du kan mer om det, sier hun. 

Det er ikke en dårlig oppsummering av rekrutteringsproblemet til hele bransjen. Interessen kommer etter kunnskapen, ikke før. Da må noen gi bort kunnskapen først. 

Navnet står i veien 

Gaski går på studieretningen energiforsyning og klimatisering av bygninger. Han har en teori om hvorfor det heter det. 

– Det er jo litt lite sexy navn, egentlig. Å heller kalle det energiforsyning og klimatisering av bygninger når det egentlig er VVS. Jeg tror det er lurt. For når folk hører VVS, tenker de bare: åja, yrkesfag, rørlegger. Men det er jo mye mer enn det, sier han. 

Kvivik Johansen mener navneendringen ved OsloMet fikk konkret effekt. 

– De har gjort mange bra grep, og byttet navn på studier. Det het VVS på OsloMet før, men heter nå energi og miljø. Det har blitt veldig mye mer populært etter at de byttet, sier hun. 

Tallene støtter henne på kjønnsfordelingen. Andelen kvinner blant førstevalgssøkerne til OsloMet-studiet har økt fra 17,6 prosent i 2021 til 34,2 prosent i år. Søkertallet totalt har derimot falt. 

Henning Vellene, direktør  i Norconsult med fagansvar for VVS, har en innvending mot moderniseringen som er verdt å ta med. Han sitter med i samtalen med den andre studentgruppa, som har jobbet med termiske løsninger. 

– Hvis du hadde gått tilbake i tid, hadde i mange tilfeller termisk vært en del av VVS. Man har modernisert begrepet for at det skal favne bredere – og dette er en logisk utvikling, sier han. 

Problemet oppstår når moderniseringen brer seg utover i alle retninger samtidig. 

– Det vi som selskap har vært veldig opptatt av, er at de som utdanner seg ikke velger litt fag her og litt fag der og får en utydelig profilitt der, slik at det blir litt betasuppe-preg over det, sier Vellene. 

Selv er han opptatt av de grunnfagene under navnet. 

– Det vi ser på, er basic teoretiske og praktiske ferdigheter. Fluidmekanikk, termodynamikk, varme- og massetransport. Vi rekrutterer både fra fagskole, ingeniørutdanning og masterutdanning, fordi man vil ha forskjellige ting og de ulike gruppene har ulike styrker og supplerer hverandre. Begrepet henger igjen, og VVS favner for meg mye mer enn det gjør for andre i dag. Det er kommunikasjonsutfordringen vi har. Men vi prøver å se litt forbi det og snakke om grunnleggende ferdigheter og klare profiler, sier han. Har en det grunnleggende teoretiske og praktiske på plass er det ingen grenser for hva du kan lære deg videre gjennom yrkeslivet.  

Andreas Hamstad i Norconsult kom selv inn i selskapet som sommerstudent og er i dag gruppeleder på Sykehus og Renrom. Han peker påen annen utfordring: VVS-begrepet benyttes ikke i studieløpene de rekrutterer fra. 

– Det er desto viktigere å få vist fram hva vi holder på med, siden mange studenter ikke vet hva VVS er selv om de studerer for eksempel Energi og Miljø. Vi møter flere studenter som egentlig har studert VVS, men som ikke kjenner begrepet VVS. Samtidig er det et så etablert begrep i arbeidslivet, dette må vi som bransje ta på alvor. Arbeidslivet trenger mange hundre VVS-folk, alt fra prosjektledere til rådgivere. Og viktigst av alt, det er en bransje med masse spennende prosjekter, trivelige folk og et viktig samfunnsoppdrag. Å bruke de mulighetene vi har til å vise fram faget, er viktig, ikke bare for Norconsult. men for bransjen også, sier Hamstad. 

Bjørnulf Hannevold, avdelingsleder for Bygg og Eiendom VVS i Norconsult, tar selvkritikken lenger. 

– Jeg tror mange velger fag ut i fra interesse og påvirkning fra mange kanaler og får vite om VVS som fagområde og bransje først når de er ferdige, egentlig. At det finnes og at det kan være interessant å jobbe med. Jeg tror det ikke er så mange som vet hva det innebærer tidlig nok i studieløpet og viktigheten av faget for byggebransjen, det å bygge velfungerende, energivennlige og bærekraftige bygg. Vi har nok som bransje vært litt dårlige på å kommunisere det ut, sier Hannevold. 

– Jeg trenger å se det store bildet 

Gravdahl gir bransjen svaret på hva den skal kommunisere. Det tok henne to setninger. 

– Jeg føler at vi kan bli flinkere på å fremme viktigheten. Det føles ikke så viktig å ha ventilasjon. Men det er jo egentlig sykt viktig. Sykehus og renrom, for eksempel. Det er helt krise hvis det ikke er riktig ventilert der, sier hun. 

Og videre, om seg selv: 

– I hvert fall for min del trenger jeg en slags ekstern motivasjon. Jeg trenger å se det store bildet for at jeg skal ha motivasjon. 

Hun bekrefter at hun har behov for at jobben hun gjør, betyr noe. 

– Ja, at jeg gjør noe som har mening. 

Der ligger salgsargumentet bransjen har hatt hele tiden, formulert av en student på under et minutt. Renrom. Sykehus. Kritisk infrastruktur som ingen legger merke til før den svikter. Ingen av delene selges inn under bokstavene VVS. 

Dette ser de etter i en arbeidsgiver 

De seks har mellom ett og to år igjen på studiet. Om kort tid skal de søke jobb for ordentlig. Ingen av dem nevner lønn uoppfordret. 

– For min del er det viktigere med et godt arbeidsmiljø, at man har gode ledere og får bra oppfølging, og at det er hyggelig å være på jobb, enn at det alltid er kjempeinteressante arbeidsoppgaver. Du skal jo faktisk tilbringe en ganske stor del av livet ditt på jobb. Så det er viktig at man trives, sier Gravdahl. 

Signe Berg Rikardsen har tatt energi og miljø ved OsloMet og studerer nå vedKTH. Hun er opptatt av de første ukene i en ny jobb. 

– Jeg føler det med at man blir tatt vare på jobben, og at man får rett oppfølging når man er ny. At man ikke føler at man sitter der uten å vite hva man skal gjøre. Og det sosiale miljøet på jobb er veldig viktig for min del, sier Rikardsen. 

– Jeg tenker friheten, det å ha fleksitid, det har veldig mye å si for min del. Og det å bli satt på arbeidsoppgaver som man kan gjøre selv, og være litt sin egen sjef, sier Gaski. 

Gateman vil kunne bidra. 

– Det er veldig viktig med et godt miljø. Og at det er et sted hvor man kan utvikle seg, så man føler at man kan bidra, sier hun. 

Torseth setter en enkel målestokk: 
– At man drar hjem og ikke helt hater livet. At man kommer tilbake og har lært noe nytt hver dag. 

Overgangen fra student til ansatt er heller ikke det de fryktet. Torseth mener rutinen på jobb smittet over på resten av livet, og at han trives med struktur. Gravdahl fant det sosialt udramatisk. 

– Det er jo mindre fleksibelt, fordi nå har du ikke bare deg selv å forholde deg til. Men jeg synes egentlig det har vært en ganske komfortabel overgang, i hvert fall sosialt. På vår avdeling er det veldig mange unge, så det var ikke så annerledes fra å henge med studenter til å henge med dem som nettopp var studenter, sier hun. 

Kvivik Johansen har en mer jordnær observasjon om arbeidslivet. 

– Det var så veldig rart i starten. Jeg måtte stå opp så tidlig. Og så var det sånn: ok, nå er det rutine, sier hun. 

– Vi er glade for at dere ikke bruker programmene 

Studentene peker samstemt på ett gap mellom studiet og jobben, og det er ikke teorien. 

– Jeg har hatt mest veldig teoritunge fag, så det er noe helt annet å plutselig gjøre det i praksis og bruke det på en annen måte. Man merker nesten at man har en del å lære der også, sier Gateman. 

Rikardsen sier det samme fra en annen vinkel: 

– Man lærer veldig mye teoretisk på studiet, og man kjenner kanskje mer hva man bruker det teoretiske til når man får starte å jobbe og se det. 

Torseth er mest konkret: 

– De fleste programmene som blir brukt i Norconsult, brukes ikke i utdanningen på NTNU. Så det er kjekt å vite hvilke program som faktisk brukes. 

Svaret fra Vellene kommer kontant, og det er antakelig det viktigste sitatet i hele denne saken for alle som skriver stillingsutlysninger i bransjen. 

– Vi er veldig glade for at dere ikke bruker disse programmene. Det vi egentlig ønsker, er at dere skal være kritiske brukere av programmer. Dere skal være kritiske til resultater, og dere skal være kreative. Å lære seg programmet er den minste delen av det, sier Vellene. 

– Dere skal ha teorien, problemstillingene og mindsettet til å sørge for at kundens oppgave blir løst på best mulig måte. 

Han legger til at forventningene skal variere med utdanningsnivået, og at det er en av grunnene til at Norconsult rekrutterer bredt. 

– Har du tatt doktorgrad, forventer vi noe helt annet enn hvis du har fagskole. Men det betyr jo at du kan sitte ved siden av hverandre på kontoret, sier han. 

Timene som ikke kan selges 

Så til regnestykket. Hva koster nær 140 sommerstudenter, og hva får selskapet igjen? 

– Det er ikke så mange av de timene vi kan selge direkte. Så det er klart at vi gjør det ikke primært for å tjene penger. Det er en investering, sier Hanevold. 

Han peker på to gevinster. Den ene er ren egeninteresse. 

– Vi har definitivt egeninteresse av å bli bedre kjent med studenter og potensielle kandidater på mer inngående måte enn om man bare møter dem i en søknadsprosess og et intervju eller to, sier Hannevold. 

Den andre er samfunnsansvaret, og der er han og Vellene på linje. Vellene peker på praksiskravene i flere utdanninger, og på at bransjen selv har hatt en generasjonsskade. 

– Hvis du går tilbake til utviklingen på 90-tallet, var det ganske traurig i bransjen, og da mister man en del generasjoner. Det gjør at vi har hatt en timeglassfasong, sier han. 

Formen er også en konsekvens av hvordan rådgiverbransjen fungerer: mange starter der, og en del går videre. Det gjør bred og jevn rekruttering til en nødvendighet snarere enn en dyd. 

– Vi avhenger av å fylle nedenfra. Det handler om at de tilfører oss ny kapasitet og vekst. I et fallende marked må vi som selskap ta markedsandeler for å opprettholde veksten. Så bold må vi være, selv om markedet er krevende, sier Vellene. 

Han er også opptatt av å rekruttere fra flere institusjoner og flere utdanningsnivåer samtidig. 

– Vi legger vekt på å rekruttere bredt, at vi ikke bare velger én skole eller ett utdanningsnivå. For vi skal ha litt tensjon i rommet. Hvis alle er vasket av samme professor, blir det ikke noen suksess. Det er litt å få den dynamikken man faktisk møter i arbeidslivet etterpå, sier han. 

Og de som går videre til andre selskaper, er heller ikke bortkastet. 

– De som går videre, ønsker vi også skal ha et godt inntrykk av Norconsult, sier Vellene. 

Våren de ikke permitterte noen

Det finnes ett år der denne investeringen ble satt på prøve. Våren 2020. 

– Da hadde vi ganske mange bekymringer. Det var nedstengning av Norge. Og hva gjør vi da? Skal vi permittere folk? Skal vi permittere sommerstudentene? Så skulle det komme 25 nye nyutdannede til høsten, det var masse bekymringer, forteller Vellene. 

Mange virksomheter avlyste sommeropplegget det året. Norconsult gjorde ikke det, og selskapet reduserte heller ikke nyrekrutteringen etter signerte kontrakter. 

– Vi valgte å stå i det, på tross av usikkerheten. Vår konklusjon var at nedsiden ved å vike fra kursen var større enn oppsiden, sier Vellene. 

Regningen kom som gevinst. 

– Vi fikk kred for det i 2020, og vi fikk uttelling på det da vi rekrutterte i 2021 og 2022. Hvis du ser på resultatene vi fikk i den perioden og veksten, så fikk du uttelling. Det var et godt marked også. Men hadde vi veket fra kursen, hadde vi ikke vært like godt stilt i dag, sier han. 

Det han sier at det egentlig handlet om, er ikke rekruttering. Det er omdømme over tid. 

– Da så jeg viktigheten av å være forutsigbar og trygg, sier Vellene. 

Det de tar med seg tilbake 

Om noen timer leverer de seks inn adgangskortene. Fire av dem skal tilbake til NTNU, én til OsloMet, én tilKTH. Alle har ett eller to år igjen. 

Hva de gjør etterpå, vet ingen. Det er også poenget med investeringen: den betaler seg ikke ut nødvendigvis i seks ansettelser, men i seks personer som vet hva faget er, og som sier det høyt i en kantine på Gløshaugen til høsten. 

– Jeg liker faget. Men vi kan også velge litt mer utad og kanskje se på varmepumper. Så det å prøve det fagfeltet hadde sikkert vært gøy også. Men åpen for det meste, sier Gaski. 

Gravdahl vil jobbe med ventilasjon, men helst mer industrielt rettet, nærmere sitt eget studium. 

– Det er også gøy å se at det finnes mange flere muligheter enn akkurat det man har hatt fag om på studiet, sier hun. 

Og på spørsmål om hun har oppdaget at VVS er litt kult, svarer hun: 

– Ja, egentlig. Jeg synes det er veldig gøy. Det er noe jeg på en måte aldri tenkte over før. 

Der har bransjen svaret sitt. Det tok sju uker, ett sykehus som allerede var bygget, og en røykmaskin.