Byggherren feilestimerte luftmengder, likevel ansett som entreprenørens ansvar

Kjernen i saken var i korte trekk dette: Byggherren hadde invitert til en totalentreprise for bygging av ny svømmehall, hvor de hadde angitt at ventilasjonsaggregatet måtte dimensjoneres for “minimum 20 000 m3/h”. Senere viste det seg at dette var altfor lite, og at anlegget måtte dimensjoneres for 36 000 m3/h. Var dette en endring som gav totalentreprenøren rett på tillegg? 

Den aktuelle delen i funksjonsbeskrivelsen var formulert slik:

Det skal medtas et komplett ventilasjon- og avfuktningsaggregat av anerkjent og utprøvd fabrikat for klimatisering av svømmehaller hvor aggregatet skal ivareta krav til behandling av luft fra korrosivt miljø ref. premissenotat for bygningsfysikk. Aggregatet skal tas ut for minimum 20. 000 m3/h med minimum følgende kvaliteter (…)

Partene hadde imidlertid vidt forskjellige forståelser av betydningen av dette punktet. Totalentreprenøren mente at han med grunnlag i dette måtte kunne legge til grunn at 20 000 m3/h var tilstrekkelig. Byggherren mente at dette kun var en minimumsbeskrivelse, og at entreprenøren pliktet å levere større mengder, dersom dette var nødvendig. Byggherren viste i den forbindelse til at funksjonsbeskrivelsen også fastslo at dersom det var motstrid mellom offentlige krav og funksjonsbeskrivelsen, så skulle de strengeste kravene gjelde.