Sensorer redder arven etter Amundsen

Mammutbein, lær og bakelitt – utstoppede måker og mystiske papirlapper. Uranienborg er fylt opp med historiske gjenstander i de forskjelligste materialer. Samtidig mangler Roald Amundsens private bolig skikkelig strømtilførsel.

Uoppvarmet

LES OGSÅ

Hele bransjen lærer av dugnaden på Bygdøy

– Huset står uoppvarmet etter en klar anbefaling fra Riksantikvaren. Det er et strømanlegg fra 1920-tallet som vi ikke ønsker å belaste, forteller Truls Erik Johnsen.

Han er avdelingsdirektør for Museene i Akershus og har ansvaret for Uranienborg og resten av Follo Museum. Siden de siste forvalterne – fastboende driftere og vaktmestere – flyttet ut for sju–åtte år siden, har museet stadig jobbet med huset, sier Johnsen. Dessuten har det dukket opp nye funn – blant annet en kiste med nesten 3.000 brev og bilder som det nå forskes på.

Trengte data

Da han overtok som leder for Follo Museum i 2021, så han behovet for å ha en litt tettere følelse av hvordan det står til inne i huset.

– Dette er et hus fullt av unike gjenstander som står uoppvarmet 365 dager i året. Vi tenker at gjenstandene har det best der de er. Vi tar ut noe av det som er mest skjørt, og så gjør vi strakstiltak i form av for eksempel solskjerming, beskriver han.

Behovet hans var å få et ordentlig datagrunnlag slik at han kunne mene noe om tilstanden i huset. 

– Det er vanskelig å komme ut der og være skrivebordingeniør, sofaingeniør eller internettingeniør og mene noe som ting som du ikke kan noe om. Vi har ikke anledning til å være innom der mer enn kanskje en gang eller to i uken i vinterhalvåret. Samtidig vil vi monitorere huset, sier Johnsen.

Tre etasjer

LES OGSÅ

Hypermoderne bygg for å ta vare på urgamle ting

Løsningen ble sensorer. Truls Erik Johnsen kom fra jobb som forretningsutvikler i Eggs Design. Der var han med på å designe enhetene til Airthings, så veien var kort til å kontakte gamle samarbeidspartnere.

– I juni i 2022 fikk vi installert sensorer i tre etasjer: Kjelleren, første etasje og Roald Amundsens arbeidsværelse, der blant annet sydpolflaggene og kartene hans henger. Dermed kunne vi få en tidslinje frem til sist sommer. Vi kunne se på inneklimaet i løpet av året, og med utgangspunkt i det kunne vi bestemme oss for tiltak, sier han.

Fikk millioner

Resultatet var at museets folk var langt tryggere da de gikk til departementet for å legge frem tiltakene. 

– Med bakgrunn i den økte innsatsen på forskning og formidling og samtidig veldig tett monitorering av huset klarte vi å få en million kroner ekstra i revidert statsbudsjett og så en løpende bevilgning på en million. Strakstiltakene nå blir en start på å få rehabilitert huset, sier Johnsen.

I fjor høst var det flom også i Follo, og da måtte det inn lufttørker i kjelleren. 

– Etterpå installerte vi ekstra sensorer i huset. Etter at vi begynte å tørke ut kjelleren, kan vi spore direkte effekt oppover i huset. Med det som utgangspunkt har vi startet en prosess for å se på ulike lufttørkingsinstallasjoner. Nå skal det inn et lufttørkingsanlegg fra Munters som blir permanent installert i huset, men som henter strøm utenfra, forteller han.

Fukt viktigst

LES OGSÅ

Tørr damp fikser fuktigheten

Johnsen beskriver hovedhuset på Uranienborg som plassert i en skrent, i fuktig klima, bygd i 1869 og rehabilitert da Roald Amundsen flyttet dit i 1908. Nå står det slik han forlot det i 1928.

– Det har hele tiden vært tørt nok til å unngå muggdannelse. Utfordringen vår nå er å gjøre nedtørringen gradvis slik at det ikke blir sprekkdannelser og ødeleggelser. Det vil sensorene våre kunne hjelpe oss med, sier han.

Det er fukten som er viktigst å ha kontroll på. 

– Det er først nå vi har mulighet til å monitorere dette på en løpende måte. For oss føles det virkelig som en gamechanger. Nå kan vi oppdage ting som vi ikke kunne sett tidligere, for eksempel om det kommer en skade som forårsaker vanninntrengning på loftet. Skjer det noe i kjelleren, fanger vi det opp med én gang, sier Johnsen.

Kompakt lansering

Airthings har lansert et nytt produkt, Space Nano, for å overvåke forholdene blant annet i rom som ikke brukes til daglig, slik som Uranienborg.

Den lille enheten følger med på fukt, temperatur, trykk og lys både innendørs og utendørs. Den har også en indikator for muggrisiko.

Batteriet har en levetid på opptil 20 år – da er det snakk om at sensoren sender data hvert femte minutt. Sensoren tåler temperaturer fra minus 30 til pluss 60 grader og fuktighet fra 5 til 99 prosent, og den står imot støv og vann med klassifiseringen IP64.