STORE TALL: Mulighetene er store, men tallet på 66 TWh er rent teoretisk, forklarer Oda Andrea Hjelme i Multiconsult.Georg Mathisen
ENERGI OG MILJØ
Dette kan øke norsk kraftproduksjon med 40 prosent
ARENDAL: Norske bygninger kan produsere helt opptil 66 TWh energi hvis de får solceller på fasader og tak. Men da må det til både regler og støtteordninger.
66 TWh. Tallet sier deg neppe så mye. Men det er rundt regnet halvparten av hele den norske vannkraftproduksjonen i et normalår.
Teoretiske tall
Multiconsult-rådgiver Oda Andrea Hjelme maner til å ta tallene med en klype salt. Dette er det teoretiske tallet, nemlig, med solceller på alle fasader og tak der det er mulig.
– Så mye som det er ikke mulig i praksis, sier hun.
Multiconsult arbeider med å regne ut et mer realistisk tall på potensialet. Det kommer senere i høst.
Neste spørsmål er hvor mye som faktisk blir bygd ut.
– Selv om prosjektene er lønnsomme, er det ikke alle som gjennomføres. Det er fordi det ikke er rom for å investere i solkraft i budsjettet til prosjekteier eller byggeier, forklarer Hjelme.
– En annen mulig hindring er teknisk. Er det behov for forbedringer i bygningskonstruksjonen eller det tekniske anlegget? spør hun. Og: For større solcelleanlegg eller anlegg i grissgrendte strøk vil nettilknytningen begrense hvor mye som skal realiseres.
Tre ganger solpakken
Fordelene med å satse på sol i en tid med energimangel, de er åpenbare. Dette kan bygges ut raskt, og kraften brukes der den produseres. Dimensjoneres utbyggingen riktig, vil belastningen på strømnettet minimeres.
– Multiconsult har utført en analyse som viser at det eksisterende lavspente kraftnettet kan ta i bruk 22 TWh solkraft. Det er tre ganger så mye som solpakken, forteller Oda Andrea Hjelme.
Regjeringen og SV ble enige om en solpakke i revidert nasjonalbudsjett i juni. Målet er å få opp produksjonen til 8 TWh innen 2030.
– Vi har hatt rekordvekst i solkraft de siste årene, men det er fortsatt lite sammenlignet med potensialet og med nabolandene våre. Investeringene har gått ned fordi det er blitt dyrere. For å nå målet om 8 TWh innen 2030 har vi fortsatt behov for virkemidler sånn som Enova-støtte, gode delingsordninger og krav om solcelleanlegg på deler av bygningsmassen, sier Hjelme.
83 MED SOL: Magnhild Kallhovd og Oslobygg har funnet 83 skole-, idretts- og kultureiendommer som egner seg til å ettermontere solceller.Georg Mathisen
Delingsordningene er et problem for Oslobygg.
– Utfordringene våre er deling av energi med nabobygg og å få anleggene til å kommunisere med eksisterende systemer, sier seksjonsleder Magnhild Kallhovd.
Solceller hvis mulig
Oslobygg har satt seg mål om å redusere energiforbruket med 15 prosent fra 2021 til 2026. Energieffektivisering er viktig, men solenergi er også en del av planene.
– Alle nybygg skal som hovedregel ha plusshusstandard, og solceller skal integreres på tak og fasader der det er mulig, sier Kallhovd.
Så er spørsmålet hva Oslobygg skal gjøre på de byggene som allerede står der.
– Vi har gjennomført kartlegginger av skoler og kultur- og idrettsbygg. Vi fant ut at 72 eiendommer i skoleporteføljen og 11 i kultur og idrett er egnet, forteller hun.
Nå har det kommunale selskapet 52 solcelleanlegg fordelt på 46 eiendommer. I demenslandsbyen tester Oslobygg ut digitale trykk på solcellene.
– Når vi ønsker å få solceller så mange steder, så vil vi teste ut andre visuelle inntrykk, sier Magnhild Kallhovd.
Sol og tre
Prosjektleder Knut Magnar Sandland i trenæringsklyngen Woodworks Cluster anbefaler å kombinere sol og tre.
– Tre passer perfekt til prefabrikasjon. Elementene er lette å transportere med høy ferdigstillelsesgrad. Løsningene kan bli bedre når de lages i tørre, fine lokaler enn ute på byggeplass, sier han.
