ARENDALSUKA
Boligsalget faller – bransjen må permittere
ARENDAL: Aldri har Boligprodusentene målt lavere salg og igangsetting av nye boliger i første halvår. For bransjen betyr der permitteringer og at kompetansen forsvinner.
Færre folk i arbeid.
– Dessuten vil dette bety en kompetanseflukt fra bransjen som vi bør være bekymret for, sier Hilde Vatne.
Nedbemanning
Hun er administrerende direktør i JM Norge. Da Boligprodusentene presenterte de ferskeste halvårstallene sine, var hun på plass for å fortelle om hva tallene fører til i virkeligheten – realiteten ute på byggeplassene.
– For oss har dette betydd nedbemanning og permitteringer på 15 til 20 prosent i første halvår, forteller Vatne.
Rekordlavt
Boligprodusentene måler både salget og den reelle igangsettingen av nye boliger. Første halvår i år er summen av de to tallene lavere enn organisasjonen noen gang har målt i første halvår, forteller administrerende direktør Lars Jacob Hiim.
– Det gjennomsnittlige boligbehovet på et år er 29.384 boenheter. I første halvår i år er det solgt 6.945 og igangsatt 6.138. Krisen rammer førstegangskjøpere og alle som trenger bolig, melder organisasjonen.
For bransjen fører det til problemer som varer mye lenger enn noen måneder. Kapasiteten bygges ned, og det vil ta lang tid å bygge den opp igjen. Hiim er bekymret for hele den norske boligmodellen.
Ikke råd til bolig
Det samme er Hilde Vatne:
– Den norske boligmodellen står for fall. Du er avhengig av mormor på Slemdal eller en barnløs tante på Bygdøy for å få sikkerhet til å komme deg inn på boligmarkedet. Selveiermodellen blir for de få. Jeg er veldig bekymret for de neste generasjonene, sier hun.
Også BNL-sjef Nina Solli ser mørkt på situasjonen:
– Dette er veldig dystre tall. Hele byggenæringen står i en alvorlig situasjon. Når det stopper i byggenæringen, da står vi med skjegget i postkassa, sier hun.
Tøft
– Vi har det tøft om dagen, istemmer Bent Eik. Han er sjef for Obos Block Watne og også styreleder i Boligprodusentene.
– Vi må jobbe hver dag for å klare å holde skuta flytende, sier Eik, som peker på de økte kostnadene.
– Det som kostet oss fire millioner, koster oss fem millioner nå. Hvor skal kjøperen ta de pengene fra? Forrige krise var det en korreksjon, og tallene skvatt opp igjen etter et halvt år. Skjer det nå? Sorry! erklærer Bent Eik.
– Salget av en ny bolig utløser en kjede av boligtransaksjoner. Vi ser tydelig i leiemarkedet i Oslo hva som skjer når tilbudet blir for dårlig, sier Henning Lauridsen, som er sjef for Eiendom Norge.
Vil ha samarbeid
Administrerende direktør Bjørn Birkeland i Prognosesenteret konstaterer at nivået nå er omtrent som under finanskrisen.
– Men i et lengre perspektiv nærmer vi oss et igangsettingsnivå som på tidlig 1990-tall. Finanskrisen var fort over: Det var en systemfeil i økonomien som rettet seg fort opp. Nå er det ingen åpenbare lysninger i horisonten, sier han.
Boligprodusentene tar til orde for deleiemodeller, og også et samarbeid mellom stat, kommuner, Husbanken og utbyggerne for å bygge boliger for flyktninger, eldre og utleie.
