KRONIKK
Omluft, HEPA og vannbaserte kjølevæsker – et undervurdert inneklimaproblem
De siste årene har maskinparken og sammensetningen av kjølevæsker i CNC- og maskineringsprosesser endret seg betydelig. Maskinene er blitt større, står tettere, er mer avanserte og kjøres med høyere hastigheter og høyere utnyttelsesgrad enn tidligere. Dette gir i seg selv økt produksjon av luftbårne forurensninger.
Samtidig har kjølevæskene gått fra å være hovedsakelig oljebaserte til i stor grad å være vannbaserte. Moderne vannbaserte kjølevæsker består ofte av 85–97 % vann, tilsatt 3–15 % konsentrat. Konsentratet inneholder en blanding av oljer, emulgatorer, korrosjonsinhibitorer, biocider, pH-buffere og andre additiver som er nødvendige for smøring, stabilitet og mikrobiologisk kontroll. Selv om vann utgjør hovedvolumet, er kjølevæsken en kjemisk kompleks væske.
I moderne maskineringsprosesser består avtrekksluften i økende grad av vanndamp og gassfase, ikke bare av partikler og oljetåke. Med denne luftstrømmen følger også kjemiske forbindelser fra kjølevæsken, blant annet biocider, aminer og nedbrytningsprodukter. Flere av disse er flyktige, biologisk aktive og i noen tilfeller helseskadelige, og de fanges i liten grad opp av tradisjonelle partikkelfiltre.
Omluft og HEPA – en falsk trygghet
Likevel brukes det i dag ofte omlufts løsninger med HEPA-filtrering i maskineringshaller. Dette gir en opplevd trygghet fordi partikkelnivåene reduseres og kan dokumenteres gjennom målinger. Samtidig bidrar generell ventilasjon til fortynning, noe som kan gi inntrykk av god luftkvalitet.
Men fortynning er ikke det samme som fjerning. HEPA-filtre er utviklet for partikler, primært i tørre prosesser. De fjerner verken gasser, vanndamp eller flyktige kjemiske forbindelser. Biocider og deres nedbrytningsprodukter passerer derfor i praksis rett gjennom sluttfilteret. Når luften resirkuleres, blir disse stoffene værende i hallen, selv i anlegg med god luftbalanse.
For ansatte kan dette gi diffuse, men velkjente plager: irritasjon i øyne og luftveier, sår hals, luktplager, hodepine, tretthet og en følelse av «tung» luft utover dagen. Ofte er symptomene sterkest mot slutten av skiftet og avtar i ferier. Dette forklares gjerne med «dårlig luft» eller individuell følsomhet, men kan i realiteten skyldes vedvarende eksponering for gassfase og kjemiske forbindelser som ikke fanges opp av filtreringen.
Den høye fuktbelastningen kan også påvirke selve HEPA-filtermediet. HEPA-filtre som over tid står fuktige, kan bli et miljø for mikrobiologisk vekst eller kjemiske reaksjoner i filtermaterialet. I slike tilfeller kan filtreringsløsningen selv bidra til dannelse og spredning av ukontrollerte sekundære forbindelser.
Risiko for allergi og overfølsomhet
Et viktig, men lite omtalt forhold er at enkelte biocider og nedbrytningsprodukter kan gi allergiske reaksjoner eller utvikling av overfølsomhet ved gjentatt eksponering. Selv lave konsentrasjoner kan over tid bidra til irritative og allergilignende luftveisplager når stoffene kontinuerlig fortynnes, men ikke fjernes direkte ut av bygget.
Dette peker på en grunnleggende svakhet i hvordan luftkvalitet ofte vurderes i slike miljøer: fokus har oftest vært på partiklene som stoppes i filtermediet. I moderne vannbaserte prosesser utgjør imidlertid gasser, damp og biologisk aktive forbindelser en stadig større del av den reelle eksponeringen, uten at dette nødvendigvis fanges opp i dagens vurderingsgrunnlag.
Behov for å revurdere etablerte løsninger
Utviklingen tilsier at etablerte løsninger bør revurderes. Mer robuste og helsemessig forutsigbare løsninger tar høyde for hele sammensetningen av avtrekksluften: effektiv separasjon av partikler og oljetåke tidlig i prosessen, etterfulgt av varmegjenvinning, og deretter føres all avtrekksluft ut av bygget.
Med riktig filtreringsteknologi er dette i dag både teknisk og økonomisk forsvarlig, og et bedre alternativ enn å basere seg på omluft direkte på maskinene. Dette gir bedre kontroll med eksponeringen, reduserer risikoen for opphopning av fukt, gasser og kjemiske forbindelser og muliggjør god varmegjenvinning.
Dette betyr ikke at HEPA-teknologi i seg selv er feil, men at den ofte brukes isolert og uten å ta hensyn til den kjemiske og fysiske kompleksiteten i moderne maskineringsprosesser. I fuktige og kjemisk sammensatte luftstrømmer bør omluft vurderes med stor varsomhet.
Et faglig ansvar fremover
For industri og ventilasjonsrådgivere er dette et sentralt faglig tema. Kanskje bør vi i større grad spørre om fokus bør ligge mindre på hvor «gode» filtre er til å stoppe partikler, og mer på hva vi velger å resirkulere i slike miljøer – og hva vi faktisk blir eksponert for.
