Renoveringsplanen står og faller på finansieringen

EPBD bygger på et prinsipp om at energieffektivitet skal komme først. Det betyr at når planer legges eller investeringer skal gjøres, må de tiltakene som kutter energibehovet mest kostnadseffektivt, prioriteres. 

Nasjonale bygningsrenoveringsplaner (NBRP) er et nytt strategisk virkemiddel i den reviderte versjonen av bygningsenergidirektivet (EPBD) fra 2024. Målet er å gjøre EUs bygningsmasse svært energieffektiv og avkarbonisert innen 2050, og planene skal være det viktigste veikartet hver medlemsstat følger for å komme dit. 

Hver medlemsstat må sette opp detaljerte mål for 2030, 2040 og 2050, og redegjøre for politikken, tiltakene og investeringene som skal til for å nå en utslippsfri bygningsmasse. Dette er ikke rene visjonsdokumenter, men handlingsplaner med konkrete mål, milepæler og virkemidler. 

Suksessen til NBRP-ene vil bli målt på resultater i praksis: mer effektive bygninger, lavere energiregninger, reduserte klimagassutslipp og et sunnere og mer komfortabelt inneklima for EU-borgerne. For å komme dit må man håndtere utfordringer som finansieringsgap, mangel på arbeidskraft og selve omfanget av renoveringene som kreves. 

Men hva skal til for å løfte en plan fra å bare oppfylle minstekravene, til å bli virkelig transformerende – særlig i boligsektoren, som er den mest krevende å gjennomføre tiltak i? 

Det første er finansieringen. Teknologien for å spare energi og kutte CO₂ finnes, men mange leilighetsbygg ligger i mindre attraktive områder, eller eies av folk med lav inntekt – pensjonister, for eksempel – som vanskelig kan finansiere renoveringer selv. Enkelte bygg har stort innsparingspotensial, men får ikke lån fordi verdien er for lav. Det er avgjørende å sikre finansiering også for disse tilfellene, gjennom nye ordninger, tilskudd eller garantier. 

Det andre er å gi byggeierne tilgang til ferdig utformede renoveringspakker og teknisk støtte. Renovering av leilighetsbygg er komplekst, og «hyllevare»-løsninger som dekker isolasjon, varmeanlegg og ventilasjon, gjør det enklere for eierne å velge. Ideelt sett bør selskaper eller organisasjoner kunne følge boligeierne gjennom hele prosessen. 

Det tredje er å satse på områdebaserte renoveringskampanjer fremfor isolerte enkeltprosjekter. Å ta flere bygg i samme nabolag eller boligområde under ett kan redusere kostnadene betydelig gjennom stordriftsfordeler. Det gjør også prosjektene mer interessante for entreprenørene, også de mindre aktørene, fordi oppdragene blir større og mer lønnsomme. Ved renovering i større skala åpner det seg dessuten for løsninger som felles energisystemer, gjenvinning av spillvarme eller energilagring som betjener flere bygg – løsninger som ikke kan forsvares økonomisk for ett bygg alene. En slik nabolagstilnærming, eller «små energifellesskap», kan være avgjørende for å kutte kostnader og heve effektiviteten i stor skala. 

Oppsummert handler de viktigste ingrediensene ikke først og fremst om ny teknologi – den finnes allerede – men om nye finansierings- og forretningsmodeller som gjør renovering både gjennomførbart og attraktivt.