MYE SNØ: Det er tidvis store mengder snø i gatene i våre største byer. Nå jobbes det med å finne nye løsninger for å bli kvitt den forurensende brøytesnøen på en effektiv og miljøvennlig måte.
MYE SNØ: Det er tidvis store mengder snø i gatene i våre største byer. Nå jobbes det med å finne nye løsninger for å bli kvitt den forurensende brøytesnøen på en effektiv og miljøvennlig måte.

ENERGI OG MILJØ

Prøver å finne nye løsninger på «snøkaoset» 

Det jobbes iherdig – selv nå på høsten – med å finne løsninger for å bli kvitt snømengdene i de store byene. Nå er det et nytt stort prosjekt på gang.

Published

– Jeg holder til i Trondheim og opplevde tidenes snøfall sist vinter, noe som gjorde at det store snødeponiet i Trondheim rett og slett ble fullt. Byen var full av snø i flere dager og det var nærmest ufremkommelig. Det sier litt om dimensjonene.

Det sa divisjonsdirektør for tjenester i Norconsult Digital, Cathrine Marstein Engen, da hun holdt et foredrag om snøhåndtering i tettbygde strøk nylig.

ENGEN: Divisjonsdirektør Cathrine Marstein Engen i Norconscult Digital holdt foredrag om snøhåndtering på Kongsberg Agenda i sommer.
ENGEN: Divisjonsdirektør Cathrine Marstein Engen i Norconscult Digital holdt foredrag om snøhåndtering på Kongsberg Agenda i sommer.

Da hun uttalte disse ordene var det varmt og full sommer, men hvordan kvitte seg med forurenset brøytesnø på en effektiv og miljøvennlig måte er noe som jobbes med hele året.

Klarer ikke ta unna

Utfordringen med å få unna brøytesnøen på en miljøvennlig måte handler kanskje aller mest om variasjoner, noe det siste tiåret har vist.

I 2012 ble snølekteren Terje tatt i bruk i Oslo havn, et snørensende anlegg i regi av NCC, på vegne av Oslo kommune. Ved hjelp av sjøvann ble snøen renset og sluppet ut i fjorden igjen.

Snørenseanlegget SnowClean – som er Terjes eneste «leietaker» – har siden gjort sitt for rense snøen i Oslos gater.

Ifølge NCC egne rapporter filtrerte anlegget blant annet ut 2.446 tonn grus, 480 tonn slam, 33 kilo kobber og åtte kilo bly sine første fem år i drift. I tillegg til mer overraskende objekter som sykler og handlevogner.

Terje jobber fortsatt iherdig, han, men utfordringen ligger blant annet i kapasiet. Spesielt de årene snømengden langt overgår gjennomsnittet i Oslo på 200.000 kubikkmeter snø. Noe som tilsvarer hele 17.000 lastebil-lass med snø.

– Problemet er blant annet at når det er store mengder snø og alle lastebiler skal ned til den lekteren, så står det lange køer med lastebiler for å få levert. Så man har behov for større kapasitet. I tillegg er avtalen med denne lekteren på vei ut og den er ifølge Oslo kommune dyr i drift, sa Marstein.

To konsortier

Utfordringen både i Trondheim og Oslo har ført til at disse to kommunene, sammen med Trøndelag fylkeskommune, bestemte seg for å gjøre noe med det.

Deres analyser viste at for eksempel Oslo kommune har et behov for en løsning som totalt kan håndtere minst 500.000 m3 over en 12 ukers periode og kontinuerlig mengdeflyt på minimum 1.000 m3/time.

Likevel understreker de at «samtidig kan byene også ha snøfattige vintre, hvor behovet ikke nødvendigvis blir like stort.»

Resultatet ble forskningsprosjektet SMELT (Snøbehandling utført Miljøvennlig med Energinøytraliserende Lagring og Teknologi).

Målet er her å finne en klimavennlig, miljøvennlig, skalerbar og kostnadseffektiv løsning på snøutfordringen, og ved hjelp av blant annet støtte fra Forskningsrådet er dette innovasjonsprosjektet midt i prosessen.

Oppdragsgiverne valgte til slutt to konsortier som de valgte å gå videre med:

    •  Det ene består av Storm Aqua, SINTEF, NIVA og Norconsult
    • Det andre konsortiet administreres av Rebel Garden og består av Rebel Garden og AF Gruppen.

Småskala smeltemottak

Marstein Engen i Norconsult fortalte i et foredrag om deres løsning.

– Vi har i en konseptuell fase satt sammen det vi kaller for Snownet, som er et nettverk av småskala smeltemottak. Man går fra å ha store deponier og en stor lekter, til å spre oppgaven utover, sa Engen.

Aktuelle metoder for konsortiet er for eksempel fjernvarme til å smelte, bruk av sjøvann, men i mindre skala enn i dag, og forbrenningssmeltere.

Marstein Engen understreket at det var mye jobb igjen med konseptet deres.

– Det handler blant annet om å gjøre geografiske analyser, der det er mange forskjellige faktorer som spiller inn i forhold til hvor det lønner seg å legge de forskjellige småsmelteanleggene, sa hun.

Hun la til at det også er en egen driftsdel å planlegge, der man ser på hvordan man skal dispatche kjøretøyene inn i det lokale nettverket av smeltere, til riktig sted.

Det er mange faktorer som går inn i å finne en løsning som som er ern mest lønnsome og effektive, både i forhold til økonomi og bærekraft, sa Cathrine Marstein Engen i Norconsult Digital.

Powered by Labrador CMS