NOE MÅ GJØRES: Det holder ikke å fortsette som i dag om bygningene skal bidra til at Norge når energimålet. Siri Hunnes Blakstad og Stein Ivar Hellestad forteller om løsninger som betyr 18 milliarder kroner ekstra i året til ventilasjon, varmepumper, solceller og isolasjon.
Georg Mathisen
ENERGI OG MILJØ
VVS-bransjen kan hente 18 milliarder i året
ARENDAL: Det er 18 milliarder i året å hente for bedriftene som arbeider med ventilasjon, varmepumper, solceller og isolasjon. Da kan bygninger spare like mye energi som en tredjedel av dagens vannkraftproduksjon.
Det er mye, men ikke nok. Selv med ultragrønn bygging, stadige tek-endringer og milliarder i tilskudd klarer ikke byggenæringen å nå målene fra Energikommisjonen.
Kan ikke fortsette
– Det er mulig å spare mye. Men hvis vi fortsetter som i dag, trenger vi faktisk 4 TWh mer energi frem mot 2050, sier konserndirektør Siri Hunnes Blakstad i Sintef Community.
Sintef, Skanska og entreprenørforeningen EBA har laget en rapport som viser hvor mye energi som kan spares, hvor mye det vil koste og hva politikerne må gjøre.
Energikommisjonens rapport, med den klare tittelen «Mer av alt – raskere», setter mål om energieffektivisering i byggsektoren på 15–20 TWh innen 2030.
Den ferske rapporten om energisparepotensialet i bygg viser derimot at hvis dagens trender fortsetter, så øker den samlede tilførte energien med 2 TWh.
Ultragrønne ambisjoner
Rapporten tegner også opp et ultragrønt scenario. Da må energinivået oppgraderes kraftig både når det bygges nytt og rehabiliteres. Byggene må legge om til den mest energieffektive måten å varme opp på, og det må brukes solceller. I så tilfelle går det an å bruke 13 TWh mindre energi.
De ekstra energitiltakene koster i tilfelle 18 milliarder kroner i året. Halvparten trengs på småhus, resten på leilighetsbygg og yrkesbygg.
Siri Hunnes Blakstad er ikke uenig i at det er ambisiøst å legge opp til at alle bygg skal bli plusshus:
– Gjerne det, men her oppnår vi det ved hjelp av kjente løsninger, som vi har i dag, når du først rehabiliterer, sier hun.
Problemet er at bare hvert femte hus som rehabiliteres i dag, faktisk gjør en energioppgradering når de først er igang.
Ti års tilbakebetaling
– Det rapporten sier, er at hvis tilbakebetalingstiden er under ti år, vil det være insentiver som gjør at huseierne faktisk investerer og bruker en del av egne midler, sier konsernsjef Stein Ivar Hellestad i Skanska Norge.
Han peker på strømstøtten som eksempel på at pengene finnes og at politikerne er villige til å bruke dem på å hjelpe med energiutgiftene. Ultragrønn-scenariet krever støtte på 4–5 milliarder kroner i året.
– Strømstøtten i fjor var 32 milliarder. Det som foreslås her, er å gå på rotårsaken, mens strømstøtte er mer symptombehandling, sier Hellestad.
Strammere tek
– Det viktigste tiltaket er å sette seg ambisiøse mål. Det neste er støtte og grønne lån til dem som ikke har løfteevne til å ta investeringen. Og så er det å gradvis stramme til tek-kravene til nybygg hvert femte år. Fortsetter vi med tek som i dag, vil vi komme over dagens forbruk, konstaterer Stein Ivar Hellestad.
Økningen skyldes at det blir flere og større bygninger og at bygningsmassen vokser mer enn bedringen i energinivå klarer å ta unna.
Rapporten går videre fra 2030 til 2050. I løpet av den perioden fortsetter energibehovet å øke med dagens trender. Det ultragrønne scenariet, derimot, ender på 40 TWh mindre samlet levert energi og 42 TWh mindre kjøpt elektrisitet. Det er nesten halvering av levert energi og 60 prosent mindre kjøpt elektrisitet enn i 2020.
Til sammenligning er hele den norske kraftproduksjonen 155 TWh i et normalår.
Her er tiltakene:
Rapporten foreslår disse ti tiltakene og virkemidlene. De fem første er helt avgjørende for å utløse potensialet. De fem siste er tiltak som rapportforfatterne anbefaler myndighetene å utrede og vurdere å innføre på lengre sikt.
1. Klare mål som kan måles og følges opp.
2. Tilskudd på 30–35 prosent av beregnet merkostnad for energieffektivisering i eksisterende bygg.
3. Grønne lån som finansierer de siste 65–70 prosentene.
4. Samordning av tek, energimerking og taksonomi med samme beregningspunkter og mulighet til å sammenligne med den reelle energibruken.
5. Skjerpede nybyggkrav i tek hvert femte år.
6. En egen tek-forskrift for rehabilitering og oppgradering av bygg,
7. Energiforpliktelser, eller hvite sertifikater, som kan pålegge nettselskaper å gjennomføre energibesparelser.
8. Nettotariff slik at bygg som produserer elektrisk energi, kan avregne det de selger mot det de kjøper.
9. Nasjonalt og regionalt måleverktøy for å etterspørre oppnådde besparelser.
10. Åpne for nabodeling av elektrisk energi.
