ERSTATTER LEDNING: Varmtvannsberedere som lagrer energi kan erstatte strømledninger for milliarder.
ERSTATTER LEDNING: Varmtvannsberedere som lagrer energi kan erstatte strømledninger for milliarder.

ENERGI OG MILJØ

Lagrer varme i vegger og tak

Varme som lagres i vegger, tak og varmtvannsberedere skal spare milliarder. Fleksibilitet kan redusere topplasten i hele det norske strømnettet med opptil 20 prosent.

Published

Fleksibilitet hos sluttbrukerne kan redusere behovet for å utvide strømnettet. Det viser en ny rapport fra et forskningsprosjekt som Sintef har ledet.

Det er snakk om store penger. Pareto Securities har regnet ut at det må investeres 420 milliarder kroner i kraftproduksjon og strømnett hvis de norske klimagassutslippene skal kunne bli 55 prosent lavere i 2030 enn de var i 1990.

– Og det er bare i kraft og strømnett. Energieffektivisering, batterier, hydrogen kommer i tillegg, sier fornybardirektør Lars Ove Skorpen til nettfagbladet Energi og Klima.

20 prosent

Men det kan gå an å klare seg med mindre utbygging. Forskningsprosjektet Flexbuild har undersøkt energifleksibilitet. Det vil si hvordan bygningene styrer innendørstemperaturen. Men også lagring av varmen, for eksempel i varmtvannsberedere, og lading av elbiler.

– Med sluttbrukerfleksibilitet kan vi redusere topplasten på enkeltbygg-nivå med 20 til 50 prosent, forteller seniorforsker Igor Sartori, som har ledet prosjektet. 

LAGRING: Elbiler kan også brukes til å lagre energi.
LAGRING: Elbiler kan også brukes til å lagre energi.

På hele nettet sett under ett er det ikke mulig å spare like mye, siden enkeltbyggene trenger energi samtidig. Men samlet kan topplasten bli redusert med 16 til 20 prosent.

Forskerne, byggherrene, energiselskapene og de andre som har vært med i prosjektet, har utviklet en egen modell for å se på denne fleksibiliteten. Buildopt, som den heter, tar også hensyn til at det er usikkert hvor mye som kommer til å bli investert i teknologier for å lagre energi.

Solceller og komfort

Hvis bygningseierne bruker de mulighetene som allerede finnes til å være fleksible, så er det ikke sikkert det blir nødvendig å investere i batterisystemer. Samtidig kommer det til å øke farten for solcellepaneler i bygninger, spesielt i småhus.

Varme som lagres i bygningsskallet, skal hjelpe til med å holde folk komfortable inne i bygningene. Det lar seg gjøre når innetemperaturen får lov til å svinge mellom et minimum og et maksimum som er satt på forhånd. «Komfortfleksibilitet» kalles det i rapporten.

– På denne måten holdes temperaturen behagelig ved hjelp av bygningsskallets evne til å lagre og slippe ut termisk energi. Det vil si at denne kilden til fleksibilitet er tilgjengelig i alle bygninger, skriver forskerne.

Varmtvannsberederen

Den andre formen for fleksibilitet handler om lagring. Det kan være varmelagring, og det kan være elektrisk lagring – enten i elbiler eller i egne batterier.

– Varmtvannsberederen er alltid der. Den kan forvarmes slik at energibruken ikke trenger å følge den samme profilen som behovet for varmt vann, fastslås det.

Det som forskerne ikke har sett på, er muligheten til å bytte mellom flere forskjellige energikilder. Alle bygningstypene som rapporten tar for seg, varmes enten opp med fjernvarme eller strøm – med varmepumpe som hovedoppvarming.

– Alle former for fleksibilitet fører med seg energitap, understreker rapporten.

Flexbuild

Et forskningsprosjekt innenfor det som kalles KPN – kompetansebyggende prosjekt for næringslivet.

Forskningsrådet har finansiert prosjektet sammen med partnerne.

Sintef har ledet prosjektet. De andre partnerne er NTNU, Danmarks tekniske universitet, Institutt for energiteknikk, Statsbygg, Boligbyggelaget Tobb, Elvia, Oslobygg, Statnett, NVE, Enova og Norsk Fjernvarme.

Powered by Labrador CMS