NYE REGLER: Snart må alle bygg oppnå energiklasse D – hvis foreslåtte EU-regler vedtas og kommer til Norge. Det betyr mer å gjøre for deg som arbeider med tekniske installasjoner i bygg.
NYE REGLER: Snart må alle bygg oppnå energiklasse D – hvis foreslåtte EU-regler vedtas og kommer til Norge. Det betyr mer å gjøre for deg som arbeider med tekniske installasjoner i bygg.

ENERGI OG MILJØ

Slik kan du tjene mer på nye miljøkrav

Du må arbeide miljøvennlig. Gjør du det, så vil de nye miljøkravene fra nyttår sørge for at du sitter igjen med bedre marginer.

Published

Det er advokat Eirik Gåskjønli i Byggmesterforbundet som beskriver den nye virkeligheten slik. 

– Nå er det mulig å vinne anbud selv med høyere pris. Du må prøve å finne det riktige punktet der du får betalt for miljøtiltakene, forklarer han.

30 prosent miljø

Gåskjønli snakker om de nye reglene for offentlige anskaffelser som gjelder fra nyttår. De sier at oppdragsgiveren skal vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent. Her er det snakk om offentlige anskaffelser på omtrent 600 milliarder kroner i året. Mye av det er bygg og anlegg, og unntakene fra reglene er få og får lite å si for næringen, ifølge Gåskjønli.

MARGINER: Advokat Eirik Gåskjønli i Byggmesterforbundet varsler mulighet for bedre marginer med de nye anskaffelsesreglene som trådte i kraft fra nyttår.
MARGINER: Advokat Eirik Gåskjønli i Byggmesterforbundet varsler mulighet for bedre marginer med de nye anskaffelsesreglene som trådte i kraft fra nyttår.

Det er innkjøperne som bestemmer hvordan dette skal gjøres i praksis. Men Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har laget en veiviser. Den går blant annet gjennom slike ting som ombruk av materialer, energibruk, effektbehov og utslippsfri byggeplass.

Energiberegning

For eksempel kan innkjøperen be deg beregne energibehovet per oppvarmet kvadratmeter og per bruker og beskrive hvordan de tekniske installasjonene kan tilpasses når brukerbehovet endrer seg. Hvis oppdragsgiveren stiller slike krav, så skal alle tilbudene leveres med en forpliktende energiberegning. Gjør du ikke det, så får tilbudet null i score på miljø.

– Det betyr at du må ligge 20–30 prosent lavere i pris. Det er vanskelig å tenke seg, for det er veldig sjelden at vi ser så store forskjeller på anbud. Hvis du ikke får tilstrekkelig god score på miljø, er det veldig vanskelig å vinne et anbud, sier Eirik Gåskjønli.

Mer enn bare pris

Samtidig betyr de nye reglene at det blir mulig å konkurrere på noe annet enn lavest mulige pris. 

– De gir også en mulighet til bedre marginer. Det viktige er å gjennomgå tildelingskriteriene nøye. Prioriter det som gir uttelling, og sørg for riktig dokumentasjon, råder advokaten.

– Sørg for å ha nødvendige verktøy tilgjengelig, særlig for energiberegning, og at du har erfaring med bruk av slike verktøy fra tidligere. Det er viktig at dere kan bruke dem og har erfaring med hvilke tiltak som svarer seg kostnadsmessig. Det gjelder ikke bare å finne de tiltakene som gir best energibehov, men også de som er best på energi opp mot prisen, sier Gåskjønli.

EU-regler kommer – men når?

Han fortalte om de nye miljøkravene på frokostwebinar i regi av Byggmesterforbundet. Der var også forbundets advokat Håvard Alterskjær for å snakke om det kommende bygningsdirektivet fra EU.

I direktivet blir det stramme energikrav og raske endringer. Men det er ikke godt å si hverken når kravene kommer eller om det endelige resultatet blir så strengt som dagens forslag.

– Men at alle nybygg kommer til å være nullutslipsbygg og at det kommer til å være krav om det fremover, det kan vi være ganske sikre på, sier Alterskjær.

«Sjokkregning»

Bygningsdirektiv nummer to fra EU er det som flere medier har hatt oppslag om det siste året, med titler av typen «Sjokkregning til boligeiere». Finansavisen har for eksempel brukt forsiden til å fortelle at 65 prosent av alle norske hus må pusses opp innen ti år, og at kostnadene kommer til å ligge fra 500.000 til 1,5 millioner kroner per bolig.

Håvard Alterskjær regner med at kravene blir at alle nybygg skal ha nullutslipp fra 2028. Bygninger som er eid eller drevet av offentlige myndigheter, får frist allerede i 2026.

Nullutslippsbygg i denne sammenhengen vil si at energiytelsen er svært høy, at det lave behovet for primærenergi skal dekkes helt av fornybar energi som er produsert på bygget, og at det ikke skal forårsake noen karbonutslipp fra fossile brensler på stedet.

Krav til å renovere

Så kommer det også krav om å renovere de bygningene som er dårligst på energi i dag. EU-landene skal pålegges å sikre at yrkesbygg skal oppnå minst energiklasse E innen 2027 og D innen 2030. For boliger blir det krav om klasse E innen 2030 og D innen 2033.

– Det er seks år til. Her er det mye å henge fingrene i hvis dette blir kravet. Sammen med kravet om en nasjonal plan for renovering av bygninger gjør dette at det kommer til å bli økt press på bedriftene for å energioppgradere både bygninger og yrkesbygg, sier Alterskjær.

Det som er usikkert, er når reglene kommer. Internt i EU er det slett ikke alle landene som vil gå så hardt til verks. I neste omgang må EØS også ta inn direktivet, og det kan ta tid. Bygningsenergidirektivet fra 2010 ble først innlemmet i EØS-avtalen i 2022, peker han på.

Energikompetanse lønner seg

Alterskjær er likevel klar på hovedpoenget, uansett tidshorisont:

– Det kommer til å bli økt behov for rehabilitering, det vil stilles strengere krav til boliger, og det er viktig å følge med på tekniske krav. Kompetanse på energieffektivisering vil lønne seg, sier han.

Powered by Labrador CMS