Sandefjord viser hva EU-taksonomien får å si for deg

Du har hørt mange som snakker om EUs taksonomi. Men vet du hva den innebærer for deg som arbeider med bygninger? Christian Thorsen Egeberg er en av ytterst få som forklarer det enkelt og lettfattelig:

– Det er et klassifiseringssystem for hvilke aktiviteter som angis som bærekraftig. Det er basert på hva EU har satt som miljømålene sine. Du skal bidra til en bedring innenfor ett av de seks miljømålene. Samtidig skal du ikke skade de fem andre, sier han.

Plusshus holder ikke

Det betyr at det slett ikke er nok å bygge et plusshus:

LES OGSÅ

«Regulerings-tsunamien»: – En oppside for VVS-bransjen

– Det begynner å bli veldig mange som gjør dét. Et plusshus oppfyller krav nummer én: Begrensning av klimaendringer. Men det begynner å bli vanskelig hvis du samtidig ikke skal skade de fem andre målene, slår han fast.

Sandefjord kommune fikk spørsmål fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark om å være med på et pilotprosjekt for å følge EU-taksonomien. Resultatet blir nye Vesterøya skole for 560 elever og 70 ansatte.

Vanskelig naturmangfold

Eiendomssjef Egeberg er sikker på at Vestfold er det vanskeligste fylket i Norge å bygge taksonomisk i:

– Vi har matjord overalt, vi har kulturminner overalt, og vi har kvikkleire nesten overalt. Det er nesten klin umulig å finne den jordflekken der du kan sette ned et bygg uten å skade miljø eller kulturminner. Og i tillegg skal helst alle som bor i Vestfold, se sjøen, sier han.

Vern om naturmangfoldet er nemlig et av de seks miljøkravene. Det løser Sandefjord kommune ved å lage nye landbruksområder:

LES OGSÅ

– Du kan fortsatt bli den første i Norge med denne merkingen

– Det målet som vi skal bidra med, er klimaendring – mindre utslipp og mindre global oppvarming. På alle de fem andre, må vi dokumentere at vi ikke gjør det noe verre. Det vi sliter mest med, tror vi, er beskyttelse og restaurering av økosystemer, sier Egeberg.

Bygger nytt jordbruksareal

– Vi bygger på et jordbruksareal. Det vi har gjort, er å inngå en avtale med to entreprenører som holder på å bygge om et område til jordbruksareal. Den matjorden vi fjerner, den sender vi dit. Så må vi dokumentere at den matjorden er enda mer produktiv på det nye området enn der den er nå, forklarer han.

Lavt vannforbruk, design for sirkularitet og tiltak mot forurensning er andre eksempler. – Når skolen skal bygges etter EU-taksonomiens regler, betyr det også at leverandørene og finansieringen må følge EU-taksonomien. Dette kommer. Dette blir den nye gullstandarden, mener Christian Thorsen Egeberg.

For å komme i mål

Han har én enkel begrunnelse for hvorfor Sandefjord kommune vil være med på dette: – Ellers vil vi ikke komme i mål!

Kommunen har nemlig arbeidet med alt som godt er: Svanemerking, miljøfyrtårn, Breeam, Iso-sertifiseringer. Men de ordningene har vært frivillige.

– Nå kommer det en klassifisering som ikke blir frivillig. Det begynner med at alle banker og finansinstitusjoner må rapportere hvor stor del av aktiviteten deres som er grønn etter kravene i taksonomien. Det samme må alle leverandører som har mer enn 500 ansatte eller mer enn 400 millioner i omsetning, sier Egeberg.

LES OGSÅ

VVS-bransjen kan hente 18 milliarder i året

Taksonomi eller kundeflukt

– Fra 2024 reduseres det nivået ned til 250 ansatte, og neste år der igjen til 100 ansatte. Sitter du med en bedrift med mer enn 100 ansatte, har du to år på deg til å lære taksonomien og rapportere. Du kan godt rapportere at du ikke har noen grønn aktivitet, men da er jeg redd for at det ikke er særlig bærekraftig for virksomheten din. Da vil jeg som kommunal kunde, som innkjøper, velge en annen leverandør.

Den politiske dragkampen om å legge ned tre barneskoler til fordel for den nye Vesterøya skole, har vært lang og hard i Sandefjord. Men nå er planen at den 9.200 kvadratmeter store skolen skal stå ferdig til skolestart i 2026.