– Du kan fortsatt bli den første i Norge med denne merkingen

– Det tar tid fra et bygg prosjekteres til spaden settes i jorda. Vi har hatt noen interessenter, men foreløpig ingen som har sagt ja. Så ja, du kan fortsatt blir den første i Norge til å svanemerke kontorbygg.

Det sier Ingerid Zeiner til nemitek.no. Hun er teamleder for bygg og miljørådgiver i Miljømerking Norge, som forvalter de offisielle miljømerkene Svanemerket og EU Ecolabel i Norge.

Også når det gjelder svanemerking av rehabiliteringsprosjekter har det ifølge Zeiner gått litt tregere enn vi hadde ønsket i Norge.

LES OGSÅ

– Krevende, men interessant med miljøsertifisering

– Vi har hatt noen interessenter her også, men foreløpig ingen som har gått inn for det. Men vi har rehabiliteringsprosjekter både på Island, Danmark og Sverige, så jeg regner med at det første snart kommer i Norge også, sier hun.

Mer kjent blant forbrukere

Sertifiseringsordninger brer for øvrig om seg i mange bransjer, og når det gjelder bygg kan man velge mellom for eksempel Svanemerket og BREEAM-Nor.

Mens Svanemerket er mer fokusert på produkter, absolutte klima- og miljøkrav og har ett nivå, er BREEAM-Nor mer opptatt av prosess og har fem nivåer med fem ulike krav.

– Det er forskjellige ordninger med forskjelige krav og med forskjellig grad av kjennskap. Mens BREEAM Nor kanskje er mest kjent i byggebransjen, hadde vi nylig en undersøkelse som viste at nær samtlige av norske forbrukere kjenner til Svanemerket. Det svanemerkes et stort antall leilighetsbygg i Norge, og merkeordningen er også mye brukt i offentlige bygg som skoler og barnehager, sier Zeiner.

Hun legger til at de har et stort fokus på inneklima akkurat nå og kommer med en nyhet i den forbindelse.

– Resultatene er ikke ferdige nå, men vi gjør nå inneklimamålinger i offentlige bygg som allerede er blitt svanemerket. Vi er veldig spente på hva de resultatene viser, sier hun.

LES OGSÅ

Vil styre energien for 4.000 dagligvarebutikker

Mye å forholde seg til

Blant mange regelverk de siste årene har EU-taksnomien vært høyt oppe på agendaen. Dette er EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet, og det er fortsatt usikkert på hvordan dette vil påvirke norske forhold.

– Det er ingen tvil om at det er mye å sette seg inn i når det gjelder EU-taksonomien. Den er foreløpig ikke lovpålagt og mange lurer på hvordan de skal forholde seg til den, og hva som er den norske tolkningen. Dessuten oppdateres den jevnlig og det er derfor viktig å følge med, sier Zeiner, som legger til at de har en fordel siden de er en nordisk merkeordning.

– EU-land er naturlig nok tettere på nye EU-regler, og vi jobber i både Sverige, Danmark og Finland, sier hun.

– Ligge i forkant 

– Det begynner å bli mange krav og veiledninger i forbindelse med bygg. EU-taksonomi, norske lover og forskrifter og bærekraftrapportering er bare noen av dem. Hva kan være deres rolle i dette, mener du?

– Det kan være veldig overveldende for noen, og det er mange byggherrer og entreprenører som klør seg i hodet av og til. Med Svanemerket får byggherrer et konkret oppskrift for praktisk miljøarbeid som også strukturerer arbeidet med EUs taksonomi, i tillegg til at det kan være et verktøy i bærekraftsrapporteringen.

LES OGSÅ

Får bøter om det ikke blir lokale arbeidsplasser på gigantsenteret

– Er det slik at det omtrent kan vokse opp en egen «sidebransje», der jobben kun er veilede bedrifter gjennom regelverket?

– Det kan jeg ikke svare på her og nå, men med for eksempel EU-taksonomien og bærekraftrapporteringen, så kan det bli mye å forholde seg til for selskapene.

– Hvis du her og nå skulle selge inn hvorfor det kan være lurt å svanemerke et bygg, spesielt i disse usikre tidene for byggebransjen, hva ville du sagt da?

– Da vil jeg si at usikre tider – og kanskje litt roligere tider – kan være en god anledning til å tenke nytt og finne nye måter å gjøre ting på. I en slik situasjon kan svanemerking være et godt verktøy for å ligge i forkant, sier miljørådgiver Ingerid Zeiner i Miljømerking Norge.