Fjernvarme får gjennomgå – men også gjennomslag

Statkraft Varme har levert fjernvarme i mer enn 40 år, og er til stede i 13 byer i Norge og Sverige. I Trondheim har de tilgang på overskuddsenergi fra avfallsforbrenning hvor de destruerer avfallet fra over 60 kommuner i regionen. 

Audun Brenne er ansvarlig for markeds- og produktutvikling i Statkraft Varme. Vi stilte ham fem spørsmål for å få bedre innsikt i hva selskapet gjør, hvilke prinsipper de jobber etter – og hvordan de ser på fremtiden for fjernvarme i Norge.

Statkraft Varmes perspektiv

Hvordan ser dere på deres egen rolle i samfunnet?

– Vår holdning er at der det er tilgang på overskuddsenergi og fjernvarme, bør dette benyttes, mens utenfor fjernvarmeområder bør effektavlastende (vann-vann) varmepumper ha forrang. Dette mener vi er samfunnsøkonomisk mest rasjonelt å gjøre. Statkraft Varmes perspektiv er å løfte blikket for å se hvordan vi kan skape mest mulig verdi for nasjonen som helhet i det lange bildet, gjerne ved å spille strømsystemet godt (sektorkobling). Da trenger Norge mange flere vannbårne oppvarmingsløsninger i bygg enn i dag.

– Rundt i landet finnes det nå dessverre mange eksempler på at effektknapphet er et reelt problem, og som både hindrer næringsutvikling og reduserte klimagassutslipp. I et slikt veiskille trenger vi å ta kloke valg til det beste for samfunnet på lang sikt. 

Utslipp, avfall og sirkularitet

Hvilken verdi skaper fjernvarmen for samfunnet? 

– Som nevnt ovenfor benytter vi ulike fornybare energikilder som basis (grunnlast) året rundt. På kalde dager har man oftest benyttet olje og gass. Dette er i ferd med å fases ut til fordel for andre fornybare topplastkilder som bioolje/-diesel og biogass. 

– Statkraft Varme har allerede i dag flere anlegg som er fossilfrie og tar mål av seg å være fossilfritt i alle anlegg i 2030. 

– Det benyttes også i noe grad elkjeler i systemene når det er overskudd av strøm, gjerne gjennom uprioritert nettariff. Dette betyr at vi på kort varsel kan bli koblet ut av nettselskapet dersom det blir knapphet på strøm. Fjernvarmen er også en utmerket regulator for strømnettet (50 Hz). Dette gjør at vi og Statnett kan koble inn og ut våre elkjeler for å stabilisere og spille strømnettet godt og hindre mørklegging av strømnettet. Dette sikrer et unikt samspill mellom det elektriske og det termiske energisystemet.

Fjernvarme i energimerkeordningen

Hvordan mener dere fjernvarmen er med på å løse utfordringene i dagens strømsystem?

– I Trondheim har fjernvarmen spart nærmere 2 mrd i nettutbyggingskostnader (Tensio), og i en egen analyse ser vi at fjernvarmeanlegget i Trondheim kan dempe strømprisen mellom 10 og 20 øre/kWh i deler av året (spotprisen i NO3). Dette viser at både byggeiere, VVS- og energibransjen har en felles interesse av å fronte flere vannbårne løsninger. Vi oppfordrer derfor til økt samarbeid på tvers av sektorer.

I paneldebatten på Energiteknisk konferanse kom det opp en diskusjon rundt bruken av avfall i fjernvarmesystemet. Flere er kritiske, og stilte spørsmål ved CO2-utslippene rundt dette.

– Vi oppfatter at alle er enige i at det produseres for mye avfall i samfunnet. Videre at det er lave insitament til å få ned mengden, hvor man bør se på både gulrot og pisk for å øke fokuset på sirkularitet i både produksjonen og etterspørselen av varer. Å sikre gjenbruk og gjenvinning er naturligvis også viktig. Gjenværende restavfall ble tidligere lagt på deponi med de store skadevirkningene dette gav for miljøet. Dette var også årsaken til at det ble innført deponiforbud i 2009 med krav om å destruere avfallet gjennom forbrenning. I dag er det ca. 20 anlegg i Norge som håndterer dette på vegne av storsamfunnet. Produksjonen av avfall i Norge er derimot betydelig større enn hva vi har kapasitet til å håndtere selv.

– Det er ikke fjernvarmen som blir tilskrevet utslippet fra avfallsforbrenningen. Årsaken er at dette er to forskjellige virksomheter (noen har dette integrert i ett selskap, mens noen har helt forskjellige eiere) hvor fjernvarmen henter/kjøper overskuddsenergien fra avfallsforbrenningen. Det samme prinsippet gjelder der vi kjøper overskuddsenergi fra f.eks. Mølla i Moss (havregrynproduksjonen) eller fra Rockwool, hvor fjernvarmen naturligvis ikke blir belastet med utslippene fra industriens produksjon.

– De samme prinsippene er også fastsatt i rapporteringskrav til myndighetene (Miljødirektoratet) hvor spillvarmeutnyttelse defineres som 0-utslipp for den som mottar denne. Og det samme gjelder også i NS 3720 (LCA), BREEAM og ZEN/ZEB. For å underbygge dette vil også vår satsing på karbonfangst ikke bidra til å redusere klimagassutslippet fra fjernvarmen, men allokeres reduserte utslipp fra avfallsforbrenningen. Denne metodikken opplever vi en stor aksept for i samfunnet.

– Det bør være en stor egeninteresse av at både bedriften og ansatte gjenbruker selv eget avfall, som en del av bedriftens bærekrafts- og sirkularitetsambisjon.

Veien videre for fjernvarme og strømavlasting

Hvorfor mener dere vektingen av fjernvarme i den nye energimerkeforskriften er riktig?

– Fjernvarme avlaster strømbruk i bygget, i tråd med intensjonen i ny energimerkeordning, kort sagt, sier Brenne. 

– Dersom man ser på effektiviteten til et fjernvarmesystem, så er denne i særdeleshet høy. I flere av Statkraft Varmes biobrenselanlegg, som også er helt fossilfrie, får vi ut mellom 50-60 ganger mer varmeenergi enn hva vi putter inn av strøm (COP). Det som er enda viktigere, er hva vi faktisk avlaster strømnettet mhp. effekt (kW), noe som tilsvarer en «effekt-COP» på hele 25-30 i tilsvarende anlegg. Så når vi fremover diskuterer energi, la oss fokusere enda mere på effektavlastning på de kaldeste dagene, da dette er en kjerneutfordring vi må løse.

– Et byggs gjennomsnittlige oppvarmingsbehov (inkl. tappevann) ligger mellom 50 og 90 % av byggets totale energibehov. For bygg som i dag er helelektriske, vil det være betydelig samfunnsnytte i å flytte (konvertere) dette forbruket fra strøm til fjernvarme og bioenergi, men også til effektavlastende varmepumper dersom disse reelt avlaster nettet i en kuldeperiode. I en Enova-støttet utredning i Stjørdal, mener Statkraft Varme at det er et potensial for å avlaste dagens strømnett med hele 25 % (mot 2050) ved å benytte mere vannbåren varme i både nybygging og ved konvertering av eksisterende bygg.

Ser fremover

Hva slags utvikling og strategi ser dere for dere fremover?

– Skal vi lykkes med å stille mere strøm til rådighet for videre nasjonal verdiskaping, og med en minimal belastning på naturen, trenger vi å tenke smart både på hva vi skal bruke strøm til, men også hvordan vi skal avlaste dagens eksiterende byggs strømbruk mest mulig effektivt. Dette mener vi at ny energimerkeordning støtter godt oppunder og hvor fjernvarme og bioenergi endelig blir likestilt med varmepumper (teknologinøytral). Statkraft Varme planlegger nå for en videreføring av konverteringsprosjektet vi har på Stjørdal. Her har vi med oss fremoverlente byggeiere, VVS-bransjen, SINTEF, Tensio (nettleverandør) samt lokalt næringsliv inkl. Asplan Viak, hvor vi fysisk skal konvertere flere bygg for å avlaste strømnettet. Tilbakemeldinger fra byggeiere er overveldende hvor vi registrerer at ny energimerkeordning er en viktig driver hvor nå byggeiere belønnes (dvs. sidestilles med varmepumpe) for å bruke fjernvarme som tiltak for å redusere strømbelastningen (energi og effekt) i bygget. Endelig har nå byggeiere flere valgmuligheter hvor de enten kan velge mellom fjernvarme eller varmepumpe der dette er tilgjengelig. Og hvor vektingsfaktoren på 0,45 for fjernvarme og bioenergi også er nivellert på linje med Sverige og Danmark.

– Prosjektet vil nå ta for seg konkrete bygg som skal konverteres. De fleste vil trolig kobles til fjernvarme, men vi søker også å inkludere ett eller flere bygg også med effektreduserende varmepumpe som energiløsning der hvor fjernvarme ikke er tilgjengelig. Statkraft Varme får komme nærmere tilbake til prosjektet og resultatene herfra etter hvert som prosjektet skrider frem.