Trykkeri får varme fra maskinene

Det begynte med et ønske om å spare utgifter da strømmen var på det dyreste. 

LES OGSÅ

Powerhouse-boliger med solhybrid og brønnlagring

– Det er interessant at det å tenke bærekraft, også kan bety å tenke økonomisk, konstaterer Christian Egedius.

Han er daglig leder og hovedeier i Ellco Etikett. Nittedalsbedriften trykker etiketter til alle slags varer – fra salatbokser og vinflasker til kanner med kjemiske produkter.

Dyr strøm

– Nå har vi koblet solcelleanlegg på strømnettet vårt. Som så mange andre var vi gjennom en stor prosess da det var dyr strøm. Det er ofte økonomisk motivert, sier Egedius.

Han fant ut at det kanskje var litt dumt å sette opp et stort solcelleanlegg på et 30 år gammelt tak uten å fikse taket først. Det ble en vanskelig jobb:

– De hadde flere lag med gammel takpapp på taket, så vi måtte leie inn en ekstern asfaltsag for å dele opp i ruter, forteller Thomas Ragnøy. 

Han er avdelingsleder for flate tak hos Nortekk.

– Vi etterisolerte med 150 millimeter steinull for å få en U-verdi tilsvarende tek17 i taket selv om det ikke er det på resten av bygget, forteller han

LES OGSÅ

Mener balansert ventilasjon alene kan gi Enova-støtte

Løftet bort aggregatet

Det var Ragnøy som tok opp tanken om at det var lurt å gjøre litt mer når taket først skulle tas:

– Han sa at hvis vi skulle få gjort det ordentlig, måtte ventilasjonsaggregatet løftes bort. Det var drøyt 20 år gammelt, så da byttet vi det, også, sier Egedius. Nå er et nytt aggregat fra Exhausto på plass.

– Vi anbefalte å oppgradere aggregatet. Det lønte seg å gjøre de tiltakene som ventilasjonsfirmaet anbefalte, samtidig som vi utførte arbeidene våre, bekrefter Ragnøy. 

– Kosten er mye mindre når du gjør det i samme operasjon.

– Vi har fått en stor besparelse på strømmen, med mer moderne varmeveksler og en varmepumpeløsning som utnytter bedre den varmen vi trekker ut av bygget, sier Christian Egedius.

– For å si det veldig enkelt: Avtrekket fra maskinene, som er varme, krysser den luften som kommer inn. Det er veldig lurt å benytte den varmen.

Kompressorer og kjøl

I etasjen under trykkeriet står kompressorene. 

– De genererer også mye varme. Om vinteren drar vi nytte av dem til å varme opp lageret, forteller han.

To av maskinene på trykkeriet trenger egen kjølemaskin. De genererer også varme.

LES OGSÅ

– Du kan fortsatt bli den første i Norge med denne merkingen

– Nå har vi satt dem ute. For å kunne bruke den varmen som de genererer, skal vi bygge en kanal for å få den inn, sier Egedius.

Snøballeffekt

– Det er mange sånne små, smarte ting som man kan gjøre. Det gjelder bare å vri hodet lite granne og kanskje snakke med noen som har greie på det. Dem blir det flere av, konstaterer han.

Thomas Ragnøy understreker at etikettrykkeriet ikke blir helt selvforsynt med varme. Nøyaktig hvor mye tiltakene sparer, venter han med å si sikkert til det første året er unnagjort.

– For oss ble det en snøballeffekt. Det startet med solceller, og så endte vi opp med bedre isolert tak og mer energieffektivt ventilasjonsanlegg i tillegg. Dette blir et bra bidrag inn i forbruket vårt, sier Christian Egedius.