UTFORDRING: – Dette bygget har «alt», vernet fasade og tak, lave himlingshøyder. Vi visste at vi fikk en utfordring da vi overtok, sier daglig leder i Hundholmen Byutvikling, Arve Pedersen.Vera Isachsen
ENERGI OG MILJØ
Vern kolliderte med støykrav: – Må bli lettere å gjenbruke gamle bygg
«Alle» vil ha mer gjenbruk av gamle bygninger. Men de tekniske standardene tar utgangspunkt i nybygg, ikke i renovering. Det fikk et studentboligprosjekt i Nordland nylig erfare. Der kolliderte støyforskriften med kravet om å bevare en vernet fasade.
Midt i Bodø sentrum ligger det som byens eldre kaller «Trevarefabrikken».
Her har det vært forretning og lager siden 1948, under skiftende eiere. Siden møbelkjeden Bohus flyttet ut vinteren 2020, har de nær 5.000 kvadratmeterne stått tomme. For ett år siden overtok Hundholmen Byutvikling lokalene. Planen var å bygge studenthus, med studentorganisasjonen Studentinord som byggherre.
TRADISJONSRIKT: I 1948 sto Trevarefabrikken i Bodø ferdig.
Støy vs verneverdi
– Vi var klar over at det var et kjempevanskelig bygg, sier daglig leder Arve Pedersen i Hundholmen Byutvikling.
Noe av problemet besto i at deler av fasaden til bygget er vernet, og lokaliseringen midt i sentrum gjør at det er en del biltrafikk i området. Når studentene skulle åpne hybelvinduene for å lufte, ville grensen for støy være overskredet.
Ulike former for dempet fasade ble foreslått, blant annet glassveranda foran vinduene. Men forslagene gikk på tvers av kravene til utseende på den vernede fasaden. Etter en høringsrunde kom Statsforvalter med en innsigelse fordi det ikke var tatt nok hensyn til støy. En ny runde med møter med vernemyndighetene måtte til før Statsforvalter ga sitt ja før jul.
Klar over utfordringen
– For oss var det viktig tidlig å få kontroll på bygget. Vi sørget for å 3D-scanne det for å ha full oversikt over høyde, ventilasjon og rør, og vi visste at det var fasadevern opp til takmønet. Vi skjønte tidlig at dette ville bli en utfordring, sier Arve Pedersen.
Et vell av små og store løsninger, der ett av dem var å gjenåpne gamle luftespalter under vinduene, gjorde at saken til slutt løste seg. Arve Pedersen er godt fornøyd med samarbeidet med Bodø kommune og Statsforvalteren i Nordland.
Selv om det nå blir 100 studenthybler i den gamle trevarefabrikken, ønsker Pedersen fokus på de tekniske kravene som stilles også til eldre byginger.
– Det er ikke mulig å møte alle byggtekniske forskrifter på et prosjekt som dette. Hvis vi skal klare å renovere gamle bygg må vi utfordre myndighetene til å finne gode veier til målet, sier Pedersen.
– Vern gjennom bruk
Han får støtte fra Norsk Eiendom, bransjeforening for eiendomsbransjen.
Ber om endring. Vidar Aa. Fiskum i Norsk Eiendom mener det må bli lettere og økonomisk gjennomførbart å gjenbruke eldre bygningsmasse.Norsk Eiendom
– Dette er en utfordring i det ganske land, sier Vidar Aa. Fiskum, som er fagsjef for bransjeutvikling i foreningen.
– Bruk er det beste vern. Alle ønsker at byggene vi har er i bruk, ellers blir de stående og forfalle. Men det må også være regningssvarende å ta i bruk gamle bygg. Da trenger vi litt storsinnethet ute blant kommuner og antikvariske myndigheter i å hjelpe oss til å se hvordan de gamle byggene kan tilpasses krav som har kommet og som ikke gjaldt da byggene ble ført opp, sier Fiskum.
Ba om egen «rehab-tek»
Norsk Eiendom har bedt om en egen tek-standard for rehabilitering av bygg, så behandlingen av slike saker ikke skal være avhengig av godvilje fra den enkelte saksbehandler. Foreløpig har de ikke nådd gjennom med forslaget.
– Vi ønsker oss en mer generell tilnærming som ikke likestiller miljø- og energikrav ved nye og gamle bygg, men at man tar utgangspunkt i det bygget som allerede står der og ser hvordan det kan bli den beste versjonen av seg selv, sier Fiskum.
Også i Kommunaldepartementet er det fokus på i større grad å bruke eksisterende bygningsmasse.
– Det er positivt i et miljøperspektiv og for å ta vare på kulturarv. Regelverket ble endret i januar 2023, nettopp for å gjøre det lettere å ta vare på og utvikle det vi allerede har bygd, skriver statssekretær Nancy Porsanger Anti (Sp) i en e-post. Å lage en egen «rehab-tek» har vært vurdert.
– Men ettersom bygningsmassen er svært sammensatt, og tekniske løsninger må tilpasses forhold ved det konkrete bygget, som bruk, alder, tilstand og byggematerialer, mener departementet at en egen forskrift vil bli uhensiktsmessig komplisert og omfattende. Vi mener bedre veiledning og informasjon er mer egnet enn et eget regelverk for eksisterende bygg, skriver statssekretæren.
Hun understreker at det er åpnet for at kommunene kan gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav, dersom det er forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø.
I Bodø har studentbygget fått tommel opp både fra statsforvalter og kommune. På nyåret begynner arbeidet med å omdanne den gamle trevarefabrikken til studenthybler og næringslokale.
– Det kommer til å få stor betydning for Bodø sentrum, mener Arve Pedersen, som er glad de har fått til en løsning for akkurat dette bygget.
SÅNN SKAL DET BLI: Den gamle logoen er hentet fram igjen til Studenthjørnet.
