Startråd: Ta mesterbrev!

Kompetansedirektøren i Rørentreprenørene Norge lærte det på den harde måten. Etter svennebrevet tok han ingeniørhøyskole. Det ga sikker jobb, men han opplevde at han manglet noe av kompetansen som han burde hatt:

Hull i kompetansen

– Jeg fikk jobb i en entreprenørbedrift for å drive prosjekter. Det kan sammenlignes med å drive en bedrift: Et prosjekt er en liten bedrift i seg selv med budsjetter som du skal innfri, sier Tobiassen.

– Da følte jeg at selv om jeg hadde den tekniske utdannelsen som ingeniør, så var det en del huller i kompetansen min for å kunne drive et prosjekt. De hullene fikk jeg testet på en god måte da jeg tok mesterutdannelsen senere, slår han fast.

Det er blitt noen år siden, men fremdeles anbefaler han mesterbrevet til alle som vil starte opp for seg selv. Ikke bare anbefaler han det – han mener at det som hovedregel bør være et minstekrav for å få lov til å starte og drive en rørleggerbedrift.

Mester og fagskole

– Mesterutdannelsen er en etablererutdannelse. Du får tilegnet deg kunnskap rundt etablering av bedrift, økonomi og regnskap. Nå som vi har fått innbakt de mesterfagene i den tekniske fagskolen, heier vi stort på den tekniske fagskolen. Det er en optimal utdannelse for entreprenørvirksomhetene og medlemsbedriftene, og de som kommer ut derfra, er svært ettertraktet, sier han.

LES OGSÅ

Overgangsordningen forlenges: – Nå kan alle senke skuldrene

Samtidig som den tekniske fagskolen setter deg i stand til å begynne for deg selv, så åpner den for nye jobbmuligheter uten å bytte arbeidsgiver. Dessuten: teknisk kompetanse som kvalifiserer for prosjektering i tiltaksklasse 2 så lenge du har lang nok praksis.

– I sterke og utviklende bedrifter tør ledelsen å slippe til sine ansatte. Vi ser at mange av medlemsbedriftene våre koster på teknisk fagskole på sine og så gir dem lederstillinger. Tidligere har mange tenkt at «vi skal i hvert fall ikke koste utdannelse på noen, for da starter de for seg selv». Men hvis de har en sånn filosofi som de har nå, så er det veldig positivt både for bransjen og bedriften. De styrker seg og blir mer solide, sier Tobiassen.

Ingen sjekker bakgrunn

Selv underviser han på fem av fagskolene. Nå treffer han stadig vekk tidligere studenter i lederstillinger. Det synes han at er veldig meningsfylt.

– Samtidig er vi med på å påvirke innholdet i utdannelsen, sier Tobiassen. Han ledet den siste oppdateringen av fagplanen for teknisk fagskole.

– Mennesket ønsker å utvikle seg. Det er naturlig at noen ønsker å starte egen bedrift. Da er du nødt til å ha med deg nødvendig ballast. Nå er det altfor lett å etablere deg med et organisasjonsnummer i Brønnøysund og kalle deg rørlegger. Det er ingen som sjekker om du har noen bakgrunn, sier han.

Politikerne blir overrasket

LES OGSÅ

Tetter kompetansespriket – tredoblet lærlingtallet på tre år

I vår gikk Rørentreprenørene Norge ut på nemitek.no og kritiserte at det er skremmende lett å starte rørleggerbedrift. 

– Fellesforbundet og vi har hatt møter både i departementet og blant politikerne, og vi har et veldig godt samarbeid om dette, sier Tobiassen.

De to organisasjonene opplever at politikerne rett og slett ikke vet hvordan reglene er. Politikere fra alle partier blir overrasket over å høre at det ikke er nødvendig å ha noen autorisasjon eller formell kompetanse for å starte rørleggerbedrift.

– Utover høsten tenker vi oss å jobbe med mer trykk på disse tingene i samarbeid med Nelfo og Fellesforbundet. Det er viktig for samfunnet at vi får mer regulerte forhold i bransjen, mener Oddgeir Tobiassen.