BODØ: Kombinasjonen av et godt utbygd fjernvarmeanlegg, hydrogenifisering av fergetrafikken og planene om en helt ny bydel har gitt grobunn for et nybrottsarbeid nord for Polarsirkelen. – Anlegget vårt blir trolig det første av sitt slag i verden!
Robert Helskog er tydelig begeistret for det han er med på å planlegge.
– Bodø er i en unik situasjon, mener prosjektlederen i Bodø Energi Varme, selskapet som eier og drifter dagens fjernvarmeanlegg.
Kjølevann blir fjernvarme
UNIKT: – Så vidt vi og Green H vet, blir samarbeidet om å bruke overskuddsenergi fra hydrogenproduksjon i denne skalaen det første i sitt slag i verden, sier prosjektleder i Bodø Energi Varme, Robert Helskog.Vera Isachsen
Helskog sikter til planene hydrogenprodusenten Green H har om å etablere et hydrogenanlegg i Bodø. Green H har inngått en avtale med fergeselskapet Torghatten Nord om leveranse av hydrogen til Lofoten-fergene. Målet er å komme i gang med produksjon fra slutten av 2025.
Og det er her Robert Helskog og Bodø Energi Varme ser store muligheter:
Hydrogenproduksjon gjennom elektrolyse gir nemlig et stort energitap i form av varme. Vannet som brukes til kjøling blir vanligvis dumpet i havet. Men dette vannet, som allerede holder en god temperatur, vil Bodø Energi Varme i stedet bruke til å lage fjernvarme.
Med i regnestykket kommer at Bodø planlegger å flytte dagens flyplass og bygge en ny bydel der Bodø lufthavn ligger i dag – en bydel som etter ambisjonene skal være så grønn som overhodet mulig. Fjernvarmen til den nye bydelen kan da komme fra hydrogenproduksjonen som blir liggende like i nærheten. Et skikkelig kinderegg, med andre ord.
Overskuddsressurs
BE Varme og Green H har inngått en intensjonsavtale og er i full gang med å utrede prosjektet.
– Varmen fra hydrogenanlegget har høy kvalitet, men for å utnytte den til fjernvarme må temperaturen løftes noe med en varmepumpe. Hydrogenanlegget gir varmepumpen svært gode arbeidsforhold som gir en COP/effektfaktor på nesten det dobbelte av mange andre energikilder. Og når Green H bygger sitt anlegg nærmest oppå vår infrastruktur, må vi jo utnytte denne overskuddsressursen. Teknologien finnes allerede, sier Helskog.
KEISEREN: Fjernvarmeanlegget i Bodø har varmet byen siden 2014 og bidrar til å dekke cirka ti prosent av byens elektriske effektbehov.Vera Isachsen
Fra dagens fjernvarmeanlegg går det ut ca. 60 GWh i året. Det meste av dagens fjernvarme kommer fra brenning av trevirkeavfall. Bodø Energi Varme regner med at potensialet når hydrogenanlegget er i full drift, vil være opp mot 30-40 GWh.
– Energipolitisk viktig
Dette kan være et viktig prosjekt, også energipolitisk, mener Eline O. Evjen, administrerende direktør i Bodø Energi Varme.
– Vi styrer mot energiunderskudd, og mer og mer skal elektrifiseres. Det er også vanskelig å etablere nye arbeidsplasser uten tilgjengelig elektrisitet. Da kan vi ikke sløse energien bort på oppvarming, men bruke den spillvarmen som finnes. Vi må bruke energien smartere, slår hun fast.
Green H har fått 5,9 millioner kroner i støtte fra Pilot-E-prosjektet til Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge til å utvikle Bodø som hydrogenknutepunkt. SINTEF og Norconsult skal stå for forskning og utvikling på prosjektet.
Helskog og Evjen mener det er et veldig heldig sammentreff at hydrogensatsingen til Green H og Bodøs Ny By-planer kommer på samme tid.
– Vi har en mulighet til å lage en energihub, for her er det også mye annet potensial. For eksempel kan man se på mulighetene for å bruke hydrogen og overskudd av oksygen i oppdrettsnæringen. Ringvirkningene her kan bli veldig bra, mener Helskog og legger til:
– Det er nå det skjer. Vi må henge på!
Robert Helskog er en av foredragsholderne under Nordnorske VVS-dager i Bodø neste år. Der skal han snakke om fjernvarme og effektiv utnyttelse av overskuddsenergi fra hydrogenanlegg.
