Kritisk infrastruktur uten folk: – Vi bygger oss mer sårbare

På Solstrandkonferansen løftet Haugsbø debatten om forsyningssikkerhet og beredskap ut av det abstrakte – og ned i maskinrommet.

– Rent vann er helt avgjørende for at samfunnet skal fungere. Punktum. Uten det stopper sykehus, industri og helt vanlige arbeidsplasser. Vi kan ikke bo og leve som samfunn uten kritisk infrastruktur som fungerer, sa hun.

Men budskapet handlet om langt mer enn vann og avløp.

Det handlet om gjennomføringsevne.

Et investeringsløft uten sidestykke

Ifølge RIFs rapport om Norges tilstand har vann- og avløpssektoren alene et oppgraderingsbehov på over 400 milliarder kroner de neste 20 årene. Nye anlegg, oppgradering av gamle, strengere krav og klimatilpasning driver kostnadene opp.

Men Haugsbø mener ikke penger er den største risikoen.

– Det krever enorm kompetanse å planlegge, prosjektere og drifte disse anleggene. Kravene blir høyere, kompleksiteten øker – og vi mangler folk.

Teknas kommuneundersøkelse viser at 51 prosent av medlemmene og 74 prosent av lederne peker på vann og avløp som området med størst rekrutteringsutfordring.

Tallene viser også:

• 38 prosent av stillinger må lyses ut flere ganger

• 27 prosent besettes med lavere eller mindre relevant utdanning

• 9 prosent blir stående ubesatt

  Elisabet Haugsbø

– Mange oppgaver blir rett og slett stående ugjort fordi man ikke har kompetansen, sa Haugsbø.

40 prosent mangler beredskapsplan

Samtidig viser regjeringens kommunekommisjon at 28 prosent av kommunene mangler helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser, og 40 prosent mangler beredskapsplaner.

– Da har man i hvert fall ikke øvd på dem, konstaterte Haugsbø.

Hun beskrev situasjonen som en «perfekt storm»: Et stort teknisk etterslep, økende krav, mer ekstremvær og et skjerpet geopolitisk trusselbilde..

Beredskap er en lagøvelse

For Haugsbø er løsningen ikke enkel – men retningen er klar.

– Beredskap er en lagøvelse. Alle må med. Kommuner og virksomheter kan ikke løse dette alene. De må øve sammen – med leverandører, nabokommuner og andre aktører i verdikjeden.

Hun trakk frem konkrete problemstillinger som sjelden diskuteres i strategidokumenter: Hva skjer hvis strømmen blir borte over tid? Hvordan får man drivstoff til aggregater dersom pumpene på bensinstasjonen også går på strøm?

– Alternative leverandørkjeder finnes ofte på papiret. Spørsmålet er om de faktisk er testet.

– Det viktigste er å starte

Avslutningsvis var budskapet mindre teknisk – og mer handlingsorientert.

– Det viktigste vi kan gjøre er å starte. Øve. Investere i rett kompetanse. Lære av hverandre.

Hun etterlyste sterkere realfagsrekruttering og mer samarbeid på tvers av fagmiljøer og sektorer.

– Når vi digitaliserer kritisk infrastruktur, introduserer vi også nye angrepsflater. Da må vi forstå både det fysiske og det digitale. Vi er aldri utlært.