FORESLÅR: Sofie Marhaug er representant for Rødt på Stortinget; Sammen med partikollega Geir Jørgensen sto hun bak forslaget om lokal energisatsing og energisparing.
Foto: Ihne Pedersen
AKTUELT
Ville ha krav til varmepumper og solceller – Stortinget ville det annerledes
Er det mulig å pålegge lokale energiløsninger som solenergi og bergvarme i reguleringsplaner? Dette var et av flere forslag fremmet av stortingspolitiker Sofie Marhaug (Rødt).
Energi- og miljøkomiteen på Stortinget innstilte torsdag på at regjeringen må gi bedre støtteordninger til energieffektivisering. Og de ga dem en tidsfrist.
Dette er innstillingen komiteen til slutt ble enig om:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at ENOVA har tilgjengelig støtteordninger for energieffektivisering med moden teknologi i tråd senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»
I klartekst betyr dette at komiteen har gitt regjeringen bare noen få uker til å gjennomføre det der ber om: At det skal bli enklere å få støtte til energitiltak, og at det skal skje fort.
– Trengs storstilt kronerulling
– Det er viktig at vi med dette gir regjeringen en tidsfrist, for dette er noe som blant annet kan støtte mindre prosjekter som kan hjelpe folks privatøkonomi. Så på den måten er jeg fornøyd med innstillingen, sier Rødts Sofie Marhaug til NemiTek i en kommentar.
Energi- og miljøkomiteen behandlet altså torsdag sin innstilling på representantforslaget «en kraftfull satsing på lokal energiproduksjon og -sparing».
Forslaget kom fra Rødt-representantene Marhaug og Geir Jørgensen, og der ble det stilt en rekke krav, innstillinger og anbefalinger for å styrke den lokale energitilførselen.
Blant forslagene:
- Et mål om å ha installert solkraft tilsvarende produksjon av 10 TWh innen 2030.
- Lage en plan og en virkemiddelpakke for installasjon av bergvarmepumper i alle bygg som har vannbåren varme og ikke er tilknyttet fjernvarme.
- Innføre en støtteordning for nye bygg som dokumenterer energibruk som er 50 prosent lavere enn krav i gjeldende forskrifter.
«Verden står både i en klimakrise og en naturkrise. Derfor er det behov for utbygging av energi på eksisterende infrastruktur så langt dette er mulig. Forslagsstillerne mener det derfor trengs en storstilt utrulling av solcelleanlegg på bygg, biogass og økt bruk av bergvarme som et alternativ til elektrisk oppvarming med mindre behov for utbygging av infrastruktur», skrev forslagsstillerne.
Krav om solcelleanlegg
Blant de mange opprinnelige forslagene var også at Stortinget skulle be regjeringen innføre et krav om solcelleanlegg på alle offentlige bygg over 250 m2.
Kravet måtte ifølge forslaget gjelde fra utgangen av 2025 for stat, kommune, fylkeskommune og offentlig eide selskaper.
I forslaget ble det pekt på at Norge allerede ligger et godt stykke bak andre land det er naturlig å sammenligne seg med i utbygd solkraft.
I 2021 utgjorde årlig solkraftproduksjon ifølge forslaget en promille av Norges totale kraftproduksjon ifølge Solenergiklyngen.
De viste til at tall fra Det internasjonale byrået for fornybar energi, som sier at Norges installerte kapasitet i 2020 var på bare 152 MW, mens Sverige hadde en installert kapasitet på nesten 10 ganger mer.
Ett ble innstilt
De ba også Stortinget om å gå gjennom plan- og bygningsloven om det er mulig å pålegge lokale energiløsninger som solenergi og bergvarme i reguleringsplaner.
Men blant alle disse forslagene, ble det altså bare ett som ble innstilt enstemmig fra komiteen.
Noe som kanskje ikke kom så veldig overraskende på forslagsstilleren selv.
– Det er nå engang slik politikk fungerer, at det blir noen kompromisser. Men jeg vil stå fast på at veldig mye av det vi foreslår er god politikk og jeg bare håper at de andre politikerne lar seg inspirere at dette fremover, sier Rødts Sofie Marhaug.
Etter planen skal saken endelig behandles av Stortinget 23. februar.
