FEIL NUMMER: Bim-konseptet er veldig bra, men det fungerer ennå ikke i praktisk drift, ifølge Ole Døsvik. På Vestlandshuset ser han for eksempel hvordan drifterne må løpe rundt på bygget med en egen konverteringsliste fordi bim-modellen lager sitt eget romnummer som ikke er det samme som nummeret på døren.

BYGGDRIFT

Skolebygg har stått tre år uten å fungere

BERGEN: Bim er viktig i byggingen, men det funker ikke i praktisk drift, ifølge Ole Døsvik. Han ønsker seg et system som gir brukerne rask og enkel tilgang på den informasjonen de trenger til daglig.

Published

Han er fagansvarlig for VVS i Vestland fylkeskommune. Nå har han byttet arbeidsgiver til Multiconsult, men foreløpig er han leid tilbake til fylkeskommunen.

– Veldig spennende. Du kommer borti alt mulig rart, fra drift til å lage nye beskrivelser for hele pakken. Det er dette som er så fascinerende her, mener Ole Døsvik selv.

Oppdaterer modellen

Selv sitter Døsvik i Vestlandshuset i Bergen. Det åpnet offisielt i mars i fjor. 

– Vi bygger det om nå. Vi holder på å bygge om hele tiden. Det er en kontinuerlig prosess. Da må du ha en mann som følger den prosessen og oppdaterer modellen hele tiden. Det er ganske krevende og dyrt, sier han. I tillegg trengs det hjelp fra rådgiver.

– Om ti år, når vi skal bygge om her og vi har en modell som stemmer, da er det gull verdt. Vi har mange skoler hvor vi ikke klarer å finne tegningene, engang. I fem til ti år gamle bygg.

Skolebygg funker ikke

Det er spesielt når fylkeskommunen har bygd skoler, at han har sett hvordan bim ikke funker etter at bygningene er ferdige og anleggene satt i drift:

– Vi har skolebygg som har vært i drift i tre år og som fortsatt ikke fungerer, sier Døsvik. 

Da trekker han frem Odda vidaregående skule som eksempel. Ifølge Døsvik er det lett å glemme hvem skolene bygges for: For at elevene skal lære, mest mulig. Det betyr også at de som skal arbeide i bygget og drifte det, må ha gode arbeidsvilkår.

Hva som ikke funker på nybygde skolebygg? – Alt mulig rart, ifølge Ole Døsvik.

FUNKER IKKE: Odda vidaregåande skule er Døsviks eksempel på et bygg som har vært i drift i tre år, men som fremdeles ikke fungerer.

Misfornøyde folk koster

– Varmeanleggene har de største utfordringene med tanke på å virke skikkelig. Så følger luften etterpå. Når alt virker, så får du likevel klager på luft uansett. Enten er det for kaldt eller for varmt. Det er ikke mulig å få alle fornøyde, konstaterer han.

I et skolebygg der det opprinnelig skulle være 19 grader, ble temperaturen etter hvert stilt på 22. 

– I vinter økte vi til 23 grader. På 2,5 til 23,5 forsvinner klagene. Da er ikke temperaturen tema lenger. Det er én grad forskjell. Men det koster å ha misfornøyde folk, også, peker han på og mener at det ikke alltid er de mest energigjerrige innstillingene som er best:

– Du kunne spart mye energi ved å slå av ventilasjonsanlegget, men det hadde ikke blitt trivelig.

Finner ikke tegningene

Han kom inn på Odda-prosjektet da han begynte i fylkeskommunen for tre år siden. 

– Jeg hadde tegnet kanalsystemet selv, så jeg visste at det var tegnet i 3D, forteller han.

– Da jeg kom ned her, hadde de ikke tegningene. Vi fant dem i et FDV-program som vi ikke hadde brukt på lenge. Problemet vårt er at vi har så mange forskjellige FDV-systemer. Vi bytter system, går over på nytt, så funker ikke det heller helt. Nå er vi på det fjerde systemet, sier han. 

Det funker heller ikke slik som det skal, og det har ikke vært så lett å laste opplysningene fra det gamle systemet, inn i det nye.

Enkelt og raskt

I Vestlandshuset er det informasjon i modellen om alle produktene som er brukt. 

– Det vi måtte klare å finne, var en programvare som var så enkel at folk for det første klarte å starte programmet uten å sitte og vente i et kvarter, og for det andre klarte å bruke det på en intuitiv måte, sier han.

– Vi har valgt å ha alt inn i Revizto. Det er veldig bra når du bruker det. Men for dem som skal inn og gjøre noe én gang i måneden, eller for en driftsleder som egentlig ikke er så interessert i å åpne pc-en, er det for vanskelig å finne ut av.

Slik blir det når en fagansvarlig skal holde kontroll på overordnet nivå, mens en drifter skal finne ut helt konkret om en motor virker eller hvorfor det ikke er riktig temperatur på et rom.

– Vi har brukt Rofus som et program hvor du kunne få data rett fra modellen. Det skulle være helt fantastisk. Nå har vi bygd blant andre dette bygget på Rofus. Men du orker ikke å åpne det for å finne det du leter etter. Når det er så vanskelig, da er det ikke riktig. Vi som er fagansvarlige og sitter og vurderer FDV, får inn tusenvis av dokumenter, og du finner ikke ut hva du mangler før du står og leter.

Tror på bedring

Akkurat det problemet tror han at kunstig intelligens kan hjelpe til med: 

– Vi må sortere, justere og systematisere dokumentasjonen vi får inn. Det kommer nok, men vi har ikke klart det ennå.

Ole Døsvik mener at programmene begynner å bli gode på enkelte ting. Det går i riktig retning. Men de blir mer avanserte i stedet for å bli enklere. Det blir flere og flere ting som skal inn i programmet. Dermed blir det kompliserte.

– Andre områder har hatt en rivende utvikling. Men for den som skal drifte bygget, har det gått sent. Det er dét som er problemet vårt, sier Døsvik.

De siste som får informasjon

– Selve bim-konseptet er veldig bra. Det som er synd, er at vi ikke får brukt det fullt ut, mener han.

– På alle konferanser treffer du folk som er veldig dedikerte til akkurat den delen av modellen. De snakker, men 90 prosent av dem som sitter og hører på, skjønner knapt nok hva de snakker om. Det er ikke vaktmestrene og driftslederne som er på de konferansene. De er de siste som får informasjonen og kommer bakerst i rekken. Det er helt merkelig!

Viktig for rørleggeren

I bim er det noen brukere som er flinke, noen som er udugelige og noen som ikke skjønner vitsen med hele modelleringen, mener Døsvik. Han trekker frem et prosjekt der byggherren skannet bygget med alle bunnledninger før betonggulvet ble støpt.

– Da kunne du legge modellen oppå og se hva som ikke stemte: Her kom det en stuss opp midt i en dør. Men så hadde ikke rørleggeren tid til å se på modellen, for han sto nede i en grøft og skulle gjøre andre ting, sier han.

– Senere har han skjønt det og er kjempetent. Den største gevinsten har jo rørleggeren, som slipper å ta opp igjen etter at betongen er støpt. Egentlig burde totalentreprenøren gjøre dette selv, men totalentreprenørene er ikke der. De har ikke det samspillet som vi skulle hatt, og det gjør at prosjektene havner i trøbbel av og til, sier Ole Døsvik

Powered by Labrador CMS