KOMMER IKKE FREM: Fire av ti heisalarmer kommer ikke frem nå – og fra nyttår om et drøyt år forsvinner hele 2G-nettet, som de gjerne kommuniserer over.Shutterstock
BYGGDRIFT
Må oppgradere 35.000 heiser
SKI: Følere på vann og avløp og 35.000 heiser. Hundretusener av dingser mister forbindelsen med verden rundt når 2G-nettet stenges i 2025.
Du er vant til å høre om 4G og 5G – men vet du hva du bruker 2G-nettet til? De fleste gjør ikke det. Men du kommer til å merke at det snart blir borte, og nå haster det med å sørge for at bygningene klarer seg uten.
Innbrudd og brann
Telefoner og alarmer i 35.000 heiser bruker 2G-nettet. Det gjør også innbrudds- og brannalarmer, fjernstyring av varme av typen «ring hytta varm» og overvåkingstjenester for vann og avløp hos både vannverk og renseanlegg.
– Dere som har kommunale ansvar, har kanskje noen kummer hvor det står en føler og forteller det hvis kummen renner over. Hvilken teknologi bruker den? spør Dag Reinemo.
Han er salgssjef hos Addsecure. – Alle de tingene som vi normalt sett ikke tenker på, dem må vi begynne å tenke på nå, oppfordrer han.
Store konsekvenser
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) forklarer at det er mobiloperatørene selv som avgjør når det er på tide å slutte å bruke gammel teknologi. Telenor og Telia har informert om at de planlegger å stenge 2G-nettene i 2025.
«Utfasingen av 2G får betydelige konsekvenser og må planlegges og utredes tidlig av tilbyderne. Det vil være kostnader forbundet med utskifting av sluttbrukerutstyr som følge av teknologiskifter», skriver Nkom.
ADVARER: De advarer mot å vente lenger med først å finne ut hva som bruker 2G-nettet og så å skifte det ut: Dag Reinemo i Addsecure (fra venstre), Stian Rettum Kværner i Assa Abloy Adgangskontroll og Lars Eirik Berg i HRP.Georg Mathisen
Stille foreløpig
2G-nettet skal legges ned 31. desember 2025, men ifølge Reinemo kommer det i praksis til å skje gradvis slik at mange mister det før den tid.
– Telenor har ikke slått på markedstrommen sin og begynt å fortelle i så stor grad som de burde. Det begynner de med nå i 2024. Fra årsskiftet som kommer, vil det ikke være mulig å aktivere 2G i nettet deres, forteller han.
Heisansvar
– Som eier og forvalter av bygg er det to alarmer dere har ansvar for: Brannalarm og heisalarm. Norsk Standard 3969 om brannalarmanlegg regulerer hvordan de skal driftes og vedlikeholdes. Men vet dere hvor mange heisalarmer som ikke funker? spør Reinemo.
Selv unngår han å ta heis. Når Addsecure er innom et bygg, tester de alarmen så sant de får lov.
– 40 prosent av gangene kommer vi ikke frem til alarmsentralen. Og hvis jeg kommer frem, kan de ikke alltid se hvor jeg er. Alarmsentralen får ikke melding om hvor alarmen kommer fra, sier han.
Dag Reinemo spår travle tider for heismontørene.
– 35.000 heiser trenger å bli oppgradert. Det finnes 750 heismontører i Norge. Det kommer til å bli veldig trangt i døren. Vår oppfordring er at når dere er kjent med problematikken, må dere iverksette tiltak for å gjøre noe med det nå, sier han.
– Jeg skulle likt å se dere prute på pris hvis det er en heisalarm på et sykehjem som ikke funker 15. januar 2026. Hvis heiskontrollen har stengt heisen på et sykehjem, da skjer det ting fort. Da driter du i hvor mye det koster! sier Reinemo.
Stian Rettum Kværner hos Assa Abloy Adgangskontroll råder til å benytte anledningen til å kjøre en runde med oppgraderinger når du først må inn og gjøre noe.
Bedrifter som benytter anledningen til å forbedre og modernisere sikkerhetsprosedyrene sine, vil bli bedre på både sikkerhet og tilgjengelighet, sier han.
– Det gir sluttkundene trygghet for at eiendommene deres er bedre beskyttet mot potensielle trusler og nødsituasjoner.
– Oppdaterte løsninger gir også muligheten til å samle inn og analysere data slik at du forstår det som skjer. Og ikke minst sørge for at sikkerhetssystemene deres faktisk tilfredsstiller GDPR, sier Stian Rettum Kværner.
Sikkerhet som ITB
ITB-koordinatorer kommer mer og mer, men sikkerhetsrådgiveren mangler i byggeprosjektene. Det sier sikkerhetsdirektør Lars Eirik Berg hos HRP Sikkerhetsrådgivning.
I en utvikling der sensorene kommer overalt i moderne smartbygg, advarer han mot dårlig sikkerhet. Dingser på nett brukes til å komme seg bakveien inn på serverne, men også til å angripe ventilasjon og varme for å skade et bygg fysisk.
Selv forteller Berg om varmefolien som han kjøpte for å legge på et gulv i kjelleren hjemme hos seg selv. Folien kom med wifi og app.
– Appen var litt obskur, den hadde ikke styringsmuligheter og ikke passord, sier han.
Han sendte en epost til den norske tilbyderen og spurte om oppgradering og sikkerhet, men fikk til svar at dette var industristandard og at det ikke ble tilbudt oppgraderinger.
– Det skal være enkelt, du skal få det på nett, og har du en app, er det et veldig bra salgstriks. Hva som ligger bak av sikkerhet, tenker du ikke på, sier Berg.
– Vi har eksempler på sabotasje der bygninger blir ødelagt fysisk ved at det gjennomføres et digitalt anlegg, sier han og bruker et SD-anlegg i USA som eksempel. Da SD-anlegget ble hacket, satte det i gang de tekniske anleggene til å gå for fullt. Det endte med fysiske skader i bygget og at takplatene begynte å ramle ned.
– Den største utfordringen vi sitter med på sikkerhetssiden i bygg i dag, er tek-en. Den sier null og niks om sikkerhetskrav, sier Lars Eirik Berg.
