De tør å teste noe nytt. – Gjengangeren for begge prisene vi har fått det siste året, er ny teknologi. Det er dét som står i begge jurybegrunnelsene, sier Sørlie. Han leder et driftsteam som har spart kjøpesenteret for millioner i energiutgifter.
Teknologi er nøkkelen
– I tillegg til vanlig, god drift er nøkkelen rett og slett at vi tør å teste ut teknologi. Vi har vært pilot, og så har vi videreført teknologien. Vi har vært heldige med det vi har hektet oss på og frontet, konstaterer han.
Da Thon Eiendom lanserte bærekraftstrategien sin, hadde Ski Storsenter allerede en bærekraftsplan på plass. Siden har senteret i Follo fortsatt å ligge foran.
– Vi har gjort mange grep enøkmessig de siste årene. Det betyr at vi har senket forbruket gratis. Det er klart at de ekstreme strømprisene slo ut, sier Ole Sørlie.
– Det var snakk om å skru ned her og der og begrense ventilasjonsmengder.
Mange sensorer
Det senteret nøt godt av, var at det hadde mye sensorikk ute allerede.
– Vi vet hvordan det står til der folk er. Ikke bare i toppaggregatet, slik som standard er. Vi har 80 faste sensorer og noen som vi flytter rundt. De fleste måler temperatur og CO₂. Noen måler bevegelse, for det var det vi egentlig skulle bruke dem til, men det er temperatur og CO₂ vi er mest ute etter. Luftfuktighet får vi ikke gjort så mye med, sier Sørlie.
I kjellerne måler drifterne også radon. Foreløpig har senteret sluppet unna radonavsug, og med sensorikken går det an å styre ventilasjonen etter radonverdiene. Ole Sørlie måtte sørge for avsug i den forrige jobben sin, på Diakonhjemmet, men på Ski holder det foreløpig å følge med og tette sprekker.
Fant frisørproblemer
Ellers setter senteret krav til ombyggingene som de 149 leietagerne skal ha gjort. Noen ting må gjøres i helgene: Selv om det ikke er farlig, så skygger kundene unna hvis det lukter maling.
– Vi bruker noen Airthings-sensorer som vi flytter litt rundt, forteller han.
For eksempel var det en frisør på senteret som ikke var fornøyd med luftkvaliteten. Drifterne satte inn en sensor og fant ut at det var punktavtrekket som salongen brukte ved hårfarging, som ikke var godt nok lenger.
– Dermed hadde vi noen verdier vi kunne jobbe etter. Vi har gått fra å synse til å vite. Da blir det mye enklere for oss å rette, slår Sørlie fast.
Sparte med lytting
Han forteller hvordan VOC-måleren på et parfymeri viste hvordan konsentrasjonen gikk opp da ventilasjonsanlegget sto og ned igjen så fort det startet – og ikke minst om hvordan Soundsensing-sensoren sørget for å redde situasjonen da ett lager skar seg og et annet var i ferd med å gå.
– Servicepartneren hadde vært på service og ikke merket noe. Vi kunne bytte lager til et par hundre kroner stykket pluss et par timer service. Alternativet ville vært en ny motor som hadde kostet noenogførti tusen, forteller han.
På Ski Storsenter ligger det også et hotell som er tungt på konferanser.
– Hotelldirektøren sier at han ikke kunne fått skikkelig betalt for konferanser uten avtrekk på konferanserommet, forteller Sørlie. Hadde hele motoren gått, ville det med andre ord tatt tid og gitt store tap.
Fant dyr lekkasje
– Vi lekte litt med Airtight, men nå tester vi ut samme funksjonen på andre måter. En annen morsom ting som har hjulpet oss med å finne feil, er Smartvatten. Der setter vi kamera oppå vannmåleren, og så sitter det kunstig intelligens der som lærer seg forbruket på bygget, forklarer han.
Dagen etter at han kom hjem fra ferie i fjor, lå det melding der om unormalt forbruk. Sørlie sendte ut kollega Vegard Bach, som lette med lys og lykte. Han fant tre toaletter som sto og rant hos leietagere, og de sto for halvparten av forbruket.
– Vi lette også i forbindelse med at vi skulle sertifiseres etter Breeam in-use. Vi bestemte oss for å spekke opp med undermålere på alle leieforhold som bruker mer vann enn normalt: frisører, dagligvare, restauranter, kafeer og sånt. Vi nådde ikke alle, for huset mangler litt antenner, men vi fikk utslag på en kafé som brukte 100 til 130 liter i timen, forteller han.
Det viste seg at det sto to varmtvannsberedere montert feil vei inne på et lager. På den ene var det koblet rør fra sikkerhetsventilen og rett til avløpet, og den lekket kontinuerlig.
– Én ting er hva det kostet i vann, men den berederen har også prøvd å varme det opp, sier Sørlie. Han tror at bare det ene tiltaket sparer minst 70.000 kroner i året i vann og strøm.
Bedre kontroll
Da Ole Sørlie begynte på senteret for seks år siden, fikk Ski Storsenter Enova-støtte og byttet blant annet SD-anlegg og undersentraler. Det lot seg gjøre uten nedetid.
– Vi fikk satt magnetventiler på alle kjølebaflene slik at når du skrur av lyset, stenger du vannet. Nå stenger vi kjølingen helt vinterstid, forteller han.
– Bare det gjorde veldig mye på grunnlast. Så etterisolerte vi rør, vi var tidlig ute på LED-belysning, og vi fikk mer instrumentering på tekniske anlegg og flere målepunkter, vi fikk satt inn frekvensomformere og byttet til varmluftsgardiner som stoppet litt trekk.
Ifølge Sørlie har Ski Storsenter gjort en hel haug med ting.
– Flere målere og bedre kontroll for å kunne følge opp daglig, er viktig. Både for å se at enøktiltakene dine funker og følge dem opp. Hvis du ikke følger opp, er du tilbake der du startet!
PS: Da Ski Storsenter fikk Bærekraftprisen, var det senterhagen som spesielt imponerte juryen. Sammen med Mester Grønn har senteret laget sin egen hage som både pollinerende insekter, kunder og lokalmiljø bruker.
