MATRESTER: Frityrolje og andre matrester kan brukes som «batteri».Shutterstock
ENERGI OG MILJØ
Varmer boligen med matrester
Matrester på kjøkkenet og gårsdagens solskinn varmer opp boligen. – Ingen har kommet så langt som vi har med å lage et slikt oppvarmingssystem for boligsektoren, sier tre Sintef-forskere.
De henter varme fra solceller, unngår varmevekslere og
bruker matrester som batteri.
– Snart holder du kanskje tempen i huset ditt
oppe vinterstid ved hjelp av varme som molekyler fra matrester har lånt fra gårsdagens solskinn, skriver Galina
Simonsen, Heiner Schümann og Halvard Thon i en kronikk.
De tre forsker hos Sintef. Simonsen og Schümann er
seniorforskere, mens Thon er stipendiat og tar en doktorgrad.
Liten tank
De har utviklet en liten tank som lagrer solenergi. Den
ser ut omtrent som en varmtvannsbereder, og den er liten nok til at det er
plass til den under vasken.
I tanken er det estere. Det er molekyler som det finnes
rikelig av i fettholdig avfall, slik som matrester. De kan for eksempel
gjenvinnes fra brukt frityrolje, skriver forskerne.
De sammenligner det som skjer, med is og vann. Når isen på
en innsjø går om våren, tar isflaten opp solvarme nok til at iskrystallene
smelter. Etterpå lagrer vannet varmen. Om høsten gir vannet varmen tilbake til
omgivelsene og fryser til is.
Smelter og størkner
– På samme vis smelter og størkner mange andre stoff.
Esterne i tanken tar opp varme når temperaturen stiger rundt dem. Så gjemmer de
på varmen og gir den fra seg igjen når det blir kaldt, beskriver Simonsen,
Schümann og Thon.
Det finnes tusenvis av slike faseendringsmaterialer. Det
er stoffer som tar opp varme og smelter når temperaturen stiger over en viss
grense. Så størkner de og gir fra seg varmen igjen når temperaturen går under
samme grense igjen.
Hvor den grensen ligger, varierer fra stoff til stoff.
Esterne som Sintef-forskerne bruker, avgir varme ved 30 grader. Derfor mener
forskerne at de er ideelle for å regulere temperaturen i hus.
– Flere før oss har prøvd å lage slike oppvarmingssystem for
boligsektoren. Uten å få det til. Ingen har kommet så langt som det vi har,
skriver de. Nå inviterer de med seg industrien for å forske og utvikle
løsningen videre.
Faseendringsmaterialene bidrar allerede til varming og
kjøling andre steder. Smarte helikopterdresser, for eksempel, kjøler
passasjerer som ellers ville svettet. Hvis helikopteret havarerer og folk
havner i kaldt vann, skjer det motsatte: Stoffene i dressen størkner og holder
kalde kropper varme.
Kan kjøle
Også esterne i tanken under vasken kan både varme og
kjøle. På varme dager kan de kjøle ned rommet. Men de kan ikke varme opp hele
boligen året rundt uten hjelp. På iskalde dager trengs det en vedovn eller
panelovn som backup. På dager der det ikke er sol, foreslår forskerne en liten,
elektrisk ovn som kan smelte esterne når strømmen er billig.
Sintef-løsningen bygger på at solceller, for eksempel på
taket, lager strøm som så brukes til å varme opp vann. Det går også an å bruke
strøm fra vindturbiner. Vannet strømmer gjennom den lille tanken med størknede
estere og smelter dem.
Når det så trengs oppvarming, får kaldt vann strømme
gjennom tanken. En lukket rørsløyfe frakter varmen fra esterne videre til
varmevifter og radiatorer helt til hele innholdet i tanken har størknet igjen.
Unngår varmeveksler
– I en tank som vår ville det vanlige vært
å bruke varmevekslere. Men slike deler er dyre, tar plass og veier en del.
Dette ville økt størrelsen og prisen på anleggene. I stedet har vi valgt å utveksle
varme ved å la vannstrømmen være
i direkte kontakt med esterne. Derfor tar tanken vår kun en femdel av plassen en varmtvannsbereder
trenger, forklarer de tre forskerne.
De mener at et slikt energilager passer spesielt godt i
hus og hytter der det er lite plass. Men det kan også brukes til å lagre og
utnytte spillvarmen i et industrianlegg.