LANGSIKTIG: – Vi tenker 60 år fram i tid når vi bygger Teknostallen, sier Jonas Brenntrø i KLP Eiendom.Martin Håndlykken
ENERGI OG MILJØ
Komplisert og svært langsiktig i Teknostallen
KLP Eiendom har bygd ny energisentral for den nye Teknostallen og to gamle nabobygg i Trondheim. – Dette er et komplisert prosjekt, sier Jonas Brenntrø, teknisk, digital eiendomsforvalter i KLP Eiendom Trondheim.
Kommunal Landspensjonskasse (KLP) eier både Teknostallen som er under bygging, og de andre byggene i Teknobyen på sørsiden av Trondheim sentrum.
I energisentralen er det installert to varmepumper med til sammen 1,8 megawatt effekt kjøling og 1,5 megawatt til oppvarming. Anlegget er koblet til tørrkjølere på taket. Disse benyttes til både varmedumping og varmeopptak i et luft-væske-vann varmepumpesystem.
– Vi kobler de to eldre byggene termisk sammen med Teknostallen ved hjelp av varmevekslere, sier han.
Det var tid for å skifte ut de gamle varmepumpene og kjølemaskinene i de to nabobyggene som ble satt opp for et par tiår siden. Derfor passet det bra, at de kan forsyne disse byggene fra den nye energisentralen.
Energisentralen skal forsyne tre store kontorbygg, den nye Teknostallen, i tillegg til nabobyggene «Miljøbygget» i Professor Brochs gate 2 og «Innovasjonsbygget» i Abels gate 5. De gamle byggene skal fortsatt bruke noe fjernvarme.
TRIKKESTALL: Den nye Teknostallen, fase to, bygges her hvor den gamle trikkestallen i Trondheim var.Harald Vingelsgaard
– Da vi begynte med prosjektet, planla vi normal luft-vann varmepumpe for Teknostallen. Men etter hvert landet vi på felles energisentral for Teknostallen og de to nabobyggene. Et spesielt prosjekt, som er både miljøvennlig og fremtidsrettet, understreker Brenntrø.
Men de kan ikke bore energibrønner på området som har for mye leire. Solceller monteres på fasaden av bygget.
Prøvedrift
Teknostallen bygges i to faser med til sammen 47.000 kvadratmeter kontorbygg. Første fase med 17.000 kvadratmeter er ferdig. Energisentralen er i prøvedrift for dette bygget. Et av nabobyggene er allerede koblet til energisentralen. Alt skal være ferdig bygd sommeren 2025.
Teknobyen består av store kontorbygg med mange teknologifirmaer. Flere av disse firmaene har datasentraler og lignende. Serverparkene må kjøles ned, noe som gir overskuddsvarme som gjenbrukes i bygget, både til tappevann og for å varme opp bygget.
KLP har over 900 milliarder kroner i forvaltningskapital, ifølge deres egen hjemmeside.
– Vi investerer for kommende pensjonister. Vi bygger mest mulig miljøvennlig og prøver å være foran miljøkravene. Vi tenker langsiktig. Vi tenker 60 år fram i tid. Dette er et bygg som skal vare lengst mulig.
– I dette prosjektet har vi derfor investert i tekniske løsninger som varer lenge. Vi har brukt kvalitetskomponenter som kanskje er litt dyrere enn gjennomsnittet.
– Vi bygger så bærekraftig, at da vi tok beslutning om investeringene, var nedbetalingstiden på over 30 år, mye lengre nedbetalingstid enn det som er vanlig. På grunn av økte strømpriser de siste årene er nå beregnet nedbetalingstid nesten halvert, sier Brenntrø.
Firmaet Kelvin har levert varmepumpene og alt teknisk utstyr som inngår som en del av funksjonen til energisentralen. De har også levert automatikk og styringsbeskrivelse.
– For oss er dette et kjempespennende prosjekt. Det utviklet seg fra en liten leveranse i ett bygg til et stort prosjekt som vi har vært med og designe og lage systemer og funksjoner til, sier avdelingsleder og medeier Erik Hoksrød i Kelvin.
TØRRKJØLERE: Energisentralen i Teknostallen benytter de nye tørrkjølerne på taket til nabobygget, Abels gate 5. Bygget til venstre er en annen del av Teknobyen.Harald Vingelsgaard
– Det er utrolig kult at en så stor totalentreprenør som NCC, og en så stor gårdeier som KLP Eiendom, velger utradisjonelle kontraheringsformer og modeller for gjennomføring av prosjekter, sier Hoksrød.
I stedet for å ha mange maskiner stående rundt omkring i de gamle byggene, er alt sentralt i energisentralen nå. På den måten blir anlegget lettere å drifte.
Krevende
Rørleggerfirmaet K.Lund har utført alt arbeid med rør og utstyr.
– Dette er et komplekst prosjekt som er både faglig utfordrende, fremtidsrettet og bærekraftig. Det stiller store krav til håndverkerne. Det er veldig bra, det liker håndverkerne våre, sier Torkild Korsnes som er administrerende direktør i K.Lund. Oppimot 28 rørleggere har jobbet på prosjektet samtidig.
Korsnes understreker at dette er et prosjekt som har stor betydning for K.Lund som rørleggerbedrift.
Han mener KLP Eiendom viser vei for fremtiden, ved at de kobler den nye energisentralen i Teknostallen sammen med to eldre bygg.
– Det er fint at noen tør å brøyte løype på dette området, med tanke på at det i fremtiden kan bli mangel på energi, sier Korsnes i K.Lund.
ENERGISENTRALEN: Prosjektleder Frode Moksnes (t.v.) i K.Lund som har utført alt arbeid med rør og utstyr i energisentralen i Teknostallen, og driftsleder Kevin Walltin i NCC Trondheim som er totalentreprenør for prosjektet.Harald Vingelsgaard
NCC Trondheim
– Dette er et signalbygg. Denne energisentralen er et teknisk komplisert og svært interessant prosjekt. Det sier Kevin Walltin som er driftsleder teknikk i NCC Trondheim.
KLP Eiendom er en stor aktør i eiendomsmarkedet.
– Vi har allerede planer om å overføre det vi har lært her til andre bygg vi skal sette opp i fremtiden, sier Jonas Brenntrø i KLP Eiendom.
