Uenige om luftrensere er til noen nytte

Forskerne tester på laboratoriet, ikke ute i virkeligheten. 

– Mange studier gjøres i kontrollerte rom og testrom som er forskjellige fra den virkelige verden. Det er derfor vi trenger studier i virkelige miljøer hvor det er mange forskjellige kilder til forurensning, mener Hanna Leppänen.

Renset klasseromsluft

Hun er seniorforsker ved det finske helse- og velferdsinstituttet THL. På årets utgave av Nordisk ventilasjonsforum presenterte hun forskning som viser at en luftrenser har like stor – eller liten – effekt når folk i rommet tror at den virker som når den faktisk virker.

LES OGSÅ

Har luftrensere effekt på smitte på norske utesteder?

– Vi testet luftrensere i 18 klasserom på seks barneskoler gjennom et skoleår. Vi brukte luftrensere med hepafilter, aktivt kull og elektrostatiske luftrensere og satte to enheter av samme type i hvert klasserom, forteller Leppänen.

Placeborensing

Det viste seg at når luftrenserne var i drift, ble det litt mindre støv, mikrober og flyktige organiske forbindelser, VOC. Men nedgangen var ikke større enn at den er innenfor feilmarginene. Ikke statistisk signifikant, som det heter på forskerspråk.

Forskerne har også latt elevene føre dagbøker over pusteproblemer fra dag til dag.

– Filtrering med luftrenser reduserte luftveissymptomene. Men det var ingen forskjeller mellom vanlig drift og bløffdrift, der luftrenserne gikk uten filter. Det er en placeboeffekt bak dette som det helt klart bør forskes videre på, sier Hanna Leppänen.

Mange sier det motsatte

Hun møter motbør fra Alireza Afshari, som er professor og leder inneklimaforskningen på Aalborg universitet i Danmark. Afshari har gått gjennom 60 forskjellige forskningsartikler om luftrensere og helse.

– Partikkelmengden i luften ble redusert med 69 til 80 prosent. Filtre reduserte partikkelmengden på soverommet til et barn med 50 prosent. Partiklene ble redusert med 72 prosent og total VOC med 59 prosent, ramser han opp fra tre forskjellige forskningsprosjekter bare på pasienter med astma.

LES OGSÅ

Dobbelt standard for ventilasjon

– 77 prosent viste klare forbedringer i symptomene, refererer han fra en fjerde studie, mens en femte forteller hvordan 83 prosent av frivillige forsøkspersoner fikk mindre problemer med høysnue etter at de begynte å bruke luftfilter.

– Men vi trenger mer bevis, konkluderer Afshari, også.

Verre med svette

– Når det er byggematerialer som er forurensningskilden, så føler folk at luften blir bedre når luftrenseren er på, sier professor Bjarne Olesen ved Danmarks tekniske universitet. 

Da er det snakk om forsøk på å ventilere mindre og erstatte litt av ventileringen med molekylærfiltrering.

Når utslippene kommer fra menneskekroppen, derimot – det som kalles bioeffluenter – så er effekten det motsatte. Skrur du på renseren, så synes folk at det blir verre, forteller Olesen.

– Molekylærfiltrering kan brukes til enten å forbedre luftkvaliteten eller å redusere luftmengden. Men det må sikres at den reduserte ventilasjonsraten fremdeles er høy nok til å tynne ut stoffene som forurenser, sier han.

LES OGSÅ

Tidobler smitten med lufttørking

Covidvirkning

Også Rehvas forskningskomitéleder, Jarek Kurnitski, forteller om forskning som viser at luftrensing virker. Den estiske inneklimaprofessoren viser til europeisk covid-forskning:

– Klasseromsstudier foreslår å bruke minst to luftrensere med rundt fem luftutskiftninger i timen. Alle studier har konkludert med at sentral plassering er viktig – ikke plasser luftrenseren i hjørnet hvor effekten er mindre. Den vil ikke erstatte ventilasjon, men den vil støtte den. Også finske studier viser 50 prosent reduksjon med luftrensere i kontorer, sier Kurnitski.