NemiTek feirer i år sitt 100-årsjubileum, en milepæl som markerer en århundrelang innsats for å styrke og utvikle VVS-faget i Norge. Men hvordan ble foreningen til?
I det tidlige 20. århundre, da VVS-bransjen gradvis ble mer teknologisk avansert, oppsto det et behov blant fagets utøvere for en samlende organisasjon. Disse fagfolkene, som hovedsakelig var avhengige av egne erfaringer, begynte å innse verdien av et forum for utveksling av tanker og ideer med sine kollegaer.
Inspirert av internasjonale eksempler, hvor bransjen sto samlet i sterke, velorganiserte foreninger som ivaretok felles interesser og fremmet bedre arbeidsforhold, ble det klart at en tilsvarende samling kunne ha stor betydning også i Norge.
Tanken om å etablere en slik forening ble for alvor tent i 1923, foranlediget av en kongress i Göteborg som lovet nye impulser og kunnskap. Et utvalg norske ingeniører, blant dem Reidar Conradi, Thb. Mathiesen, O. Moglestue, Olaf Osvold, All Tjersland, Sigurd Wessel, E. Østbye, og Hjalmar Aass, deltok på kongressen.
Inspirert av det velorganiserte arrangementet og møtet med svenske kolleger, besluttet de seg for at tiden var inne for å realisere ideen om en egen forening i Norge.
Den 23. september 1923, inspirert av ingeniør O. Moglestues initiativ, møttes en gruppe ingeniører privat for å legge grunnlaget for foreningen. Det ble oppnådd enighet om å stifte foreningen, en lovkomité ble valgt, og det ble besluttet å invitere interesserte til et konstituerende møte.
Den 3. mars 1924 ble Norsk Varme- og Sanitærteknisk Forening formelt stiftet i Kristiania Håndverks- og Industriforenings lokaler, med 45 grunnleggende medlemmer til stede.
Foreningens første styre bestod av O. Osvold som formann, R. Conradi som viseformann, med K. Lund, Trondhjem, og O. Møglestue som styremedlemmer, samt Karl Blom (Trondheim) og Chr. Berg Nielsen (Bergen) som varamenn. H. Weihe ble ansatt som sekretær.
Det ble enighet om å alltid inkludere representanter fra Trondheim og Bergen i styret, og ved starten hadde foreningen 64 medlemmer, med en sterk representasjon fra Oslo, men også medlemmer fra andre byer.
Grunnloven og arbeidsprogrammet som ble utformet, bar preg av ambisiøse mål og løfter om å fremme faglig tankeutveksling, heve standens nivå, og gjøre bransjens betydning kjent.
Disse ordene, selv 100 år senere, står som grunnpilarene i foreningens eksistens, vitnende om en visjonær og samtidig dristig satsing på faglig samhold og utvikling.
Nå, i 2024, feirer NemiTek sitt 100-årsjubileum, en milepæl som markerer en århundrelang innsats for å styrke og utvikle VVS-faget i Norge.
Foreningen har vært en katalysator for faglig utveksling, innovasjon, og representasjon, og står som et levende monument over de visjonære grunnleggerne som så verdien av å samle fagfolk under én paraply for å fremme felles interesser og heve bransjens standarder.
INITIATIVTAKER
Ingeniør Ole Andreas Møglestue, født 16. januar 1873, død 9. desember 1930, var initiativtaker til starten av foreningen og medlem av foreningens første styre. Som den dyktige fagmann og administrator med klart fremsyn forsto han bedre enn de fleste betydningen av foreningens arbeid. Etter å ha innehatt stillingen som overingeniør ved Gassverket, begynte han som overingeniør i firmaet Blunck AS. I 1929 startet han egen armatur og mekaniks verksted under navnet AS Møglestue. Hans rettlinjede vesen og hans konsise innlegg i diskusjoner gjorde ham til et høyt skattet medlem. Foruten det store arbeidet i foreningen utførte han også et banebrytende og uegennyttig arbeid for bransjen, i følge nekrologen.
FØRSTE FORMANN
Første formann i foreningen Olaf Osvold, født 1. oktober 1876, død 2. april 1937, var foreningens første formann og beholdt formannsvervet gjennom tre perioder. Som sjef for Oslo kommunes varmekontor kom han i kontakt med de fleste av fagets utøvere i daværende Kristiania. Da tanken om å starte en sanitær- og varmeteknisk forening ble drøftet mellom de ledende personlighetene innen bransjen, grep han den straks og ble en av dem som ivret sterkest for opprettelsen. Han hadde som formann sammen med sitt styre det vanskelige vervet å bringe den nystartete foreningen s virksomhet inn i faste former, men det lå vel til rette for hans mentalitet, hvor orden, klarhet og punktlighet var fremtredende trekk. Hans vennlige vesen og gode humør brakte straks inn i foreningslivet en særegen tillitsfull og kameratslig tone, som har holdt seg uforandret.
