BILLIG OG DYR: I det tekniske rommet har Rasmus Piltingsrud muligheten til å ta hensyn til strømprisen.

Millioninvesteringer i energi

BEGNA: De bruker ikke bare takene – de har kledd siloen med solceller, også. Plutselig ble regnestykket mye bedre, konstaterer Siri Ødegaard og Rasmus Piltingsrud.

Published

De har investert nesten fem millioner kroner i energi de siste årene. Da alt var på plass, gikk strømprisene i været.

Raskere nedbetaling

– Jeg baserte egentlig regnestykket i all hovedsak på at nettleien skulle dekke renter og avdrag på et 25 års lån. Hvis vi også regnet med litt strømpris, så var vi nede i nedbetaling på 15 til 17 år. Men nå har vi fått redusert det med ti år igjen, forteller Piltingsrud.

DEKKET: Siloen er dekket med solceller fra øverst til nederst.

De to eier og driver Piltingsrud Gard helt sør i Valdres. Her satser de på gressfôret kjøtt og regenerativt jordbruk, men også på å holde seg selv med energi.

– Først brukte vi en god slump på å få inn et flisfyringsanlegg i 2015. Nå har vi radiatorer i alle rom unntatt kjøkkenet; der er det vannbåren gulvvarme. Vi søkte bioenergiprogrammet i Innovasjon Norge om større til anlegget den gangen, og også til solcellene i fjor, sier Rasmus Piltingsrud.

Lagres som varmtvann

Nå har gården solceller på taket av både våningshus og driftsbygninger, men også loddrett på siloen.

– Vi har installert effekt på 213 kilowatt. Den beste produksjonen vi har hatt hittil, var 1300 kWh på et døgn en solskinnsdag i sommer. Da går vårt eget forbruk først, og så leverer vi ut på nettet til salg, forteller han.

– Vi har koblet opp solstrømmen slik at den har mulighet for å varme opp vannet som er i flisfyringsanlegget, og så kan resten gå til å produsere varmtvann. Vi lagrer energien vår i varme i stedet for i batterier, forklarer Piltingsrud.

KJØTT: Kjøttproduksjonen krever kjøling og eget fryserom som drar energi, forteller Siri Ødegaard og Rasmus Piltingsrud.

Det blir ikke for mye varmtvann: Gårdsdrift krever varmtvann, husholdningen trenger sitt, og dessuten er eget gårdshotell en del av driften.

– Årlig bruker vi 160 000 kWh strøm. Om vinteren går mye med til å holde vann frostfritt for dyrene. Så har vi jo fryserom som drar en del, sier han.

Gressfôret

– Vi bruker miljøperspektivet på det hele, fastslår Siri Ødegaard.

– Når vi gjør dette, bidrar vi til litt mindre atomkraft og kullkraft. Det er både lokal og global gevinst i det vi gjør.

De tenker miljø ellers i driften, også, med gressfôring og regenerativt jordbruk. En stor kundegruppe er opptatt av helse. I tillegg til egen butikk, gårdshotell og besøk grupper som vil ha lunsj og foredrag, vurderer paret om de skal starte sitt eget slakteri.

Nå er de spente på hvordan solcellesiloen kommer til å slå ut i vinter. Der legger det seg ikke snø. Gården ligger nede i en elvedal med fem–seks uker uten sol, men solcellene produserer litt likevel.

– For mange er investeringen en vanskelig avgjørelse å ta. Men hvis du har det rette perspektivet på det – og det tenker jeg at mange bønder har og tenker generasjoner i stedet for år – så betaler det seg, sier Rasmus Piltingsrud.

Powered by Labrador CMS