– SD-anlegg er bare en del av en større sammenheng.
Begrepet som dekker bygningsautomasjon i dag, er BAS, byggautomasjonssystemer,
sier Trond Bersvendsen.
– Proptech har kommet i veldig stor grad som et begrep
etter 2015. Først som noe som går inn mot eiendomsmassen på energi- og
softwaresiden. Så har vi sett de senere par årene at også de som tradisjonelt
er systemintregrator eller IoT-leverandør på sensorikk, betegner seg som
proptech-selskap. Typiske systemintegratorer har skiftet til proptech. Det er
fint hvis de føler at det hjelper, sier han.
Én enhet
– Begrepsmessig er det stor forskjell på hva som er
SD-anlegg og hva som er proptech, sier Joakim Lindh.
– Det jeg jobber med, er digitaliseringen av bygg. Vi vil
prøve å forstå hva som skjer i bygg. Vi vil prøve å behovsstyre og å balansere
inneklima med energieffektivisering. Proptech gjør det mulig å gå inn i et
bygg, komme enkelt igang på en billig måte og skjønne byggene mer. Uansett om
du bruker SD-anlegg eller proptech, er det fortsatt én enhet som styrer bygget,
sier han.
– Mener du at det ene er døende og en dinosaur? Vi må
snakke med dinosauren i rommet, da, oppfordrer Bersvendsen.
– Vi må få pratet ut om dette her, for det er ikke riktig.
Begge teknologiene fremmer innovasjon. Et moderne BAS i dag har masse
innovative plattformer, men vi er for lite flinke til å bruke det. Joakim kan
ikke si at det er bare han som kan levere en analytics-pakke, en digital
tvilling eller en KI-pakke. Det kan også byggautomasjon gjøre, sier han.
Funker ikke optimalt
Bygger BAS-selskapene murer for å hindre proptech i å
komme inn?
– Det er en tradisjonell bransje, svarer Joakim Lindh.
– Først og
fremst tror man at alle bygg fungerer optimalt. Det gjør de absolutt ikke.
Fordelen med proptech-teknologien er hvor fort det kan gjøres, muligheten for å
ta inn ny teknologi og ha grunnlag første dagen for å ta en beslutning.
Lindh mener det er selvfølgelig at alle har en
egeninteresse.
– Men fordelen for dem som promoterer proptech, er muligheten
for å levere en løsning som gjør at du på en uke kan si «hva var det jeg sa?».
Det er vanskeligere med de større investeringene og de større prosjektene.
Bersvendsen mener det ligger i sakens natur at et
oppstartselskap handler mye raskere og mer direkte enn et stort globalt selskap
som må gå gjennom mange ledd.
– Det er kjempefint med nye idéer og ungt
pågangsmot. Vi trenger det. Men det må komme i tillegg til, ikke i stedet for,
sier han.
– Vi har også byggherrer som har investert i et stort
SD-anlegg for fem år siden. Så får de presentert i mediene at det ikke holder,
at anlegget dør. Slik kan vi ikke ha det. De to må komplettere hverandre, sier
Bersvendsen.
Alle er forskjellige
Der er Lindh helt enig.
– Fordelen med proptech er at det
er et tilleggsprodukt. Proptech er ny teknologi som kommer inn i
eiendomsverdenen, skaper merverdi og kan gjøre det raskere.
– Når alle bygg skal stå fremover og ingen skal rives, så
må vi ta tak i det vi har, sier Bersvendsen.
– Vi må ha et bærekraftsperspektiv
og se på hvilken mulighet systemet har for utskiftning.
Trond Bersvendsen peker på at trådløsteknologien har vært
der i mange år.
– Det er en berikelse med flere muligheter, og det er dem vi må
søke etter. Enklere skyløsninger med sensorer som kan settes inn i et bygg som
er uten automatisering fra før, og så kjører en rask skann av det bygget, er
kjempebra, sier han.
– Hvert bygg er forskjellig, og løsningen er forskjellig.
Det handler om å gå inn og se på forskjellige alternativer, sier Joakim Lindh.
I TILLEGG: Proptech må ikke komme i stedet for bygningsautomasjon, men i tillegg til den, ifølge Trond Bersvendsen (t.h.), som er fagsjef nettopp for bygningsautomasjon. Det er absolutt ikke slik at alle bygg funker optimalt, sier produktdirektør Joakim Lindh.Georg Mathisen
