EN REN FORDØYELSE: Anette Vinje og Rolf Otto Svendsen begynte i det små, med avfall.Georg Mathisen
BYGGDRIFT
Egen kalkulator for innredning og bærekraft – vil dele med andre driftsteam
TRONDHEIM: De begynte med det de kunne i et bygg som ikke var fullt av tekniske duppeditter. Søppelsortering og innredningskalkulator er blant tiltakene som E.C. Dahls Eiendom gjerne deler med andre.
– Hvis vi gjør det alle sammen, så blir det ikke et konkurransefortrinn – det blir noe som hele bransjen løfter frem, sier Rolf Otto Svendsen.
Han er eiendomssjef på Pirsenteret i Trondheim. Det han snakker om, er innredningskalkulatoren som viser hva som skjer med CO₂-utslippene når en leietager velger mellom forskjellige alternative innredninger.
Senterleder Anette Vinje, på sin side, snakker om søppel.
– Alle småtingene som begynte med et avfallsrom, har endt i mye større og mye mer overgripende prosesser, sier hun.
Et halvt Britannia
De grønne løsningene gjorde Team Pirsenteret fra E.C. Dahls Eiendom til årets grønne driftsteam.
– Pirsenteret er bygd i fire trinn fra 1987 til 2008, med ulike byggherrer og ulike eiere opp gjennom årene. Vi overtok i 2012 og revitaliserte hele bygningsmassen. Det er snart brukt en halv Britannia her, også, sier Svendsen.
I likhet med Britannia Hotel, som ble renovert for 1,2 milliarder kroner for noen år siden, er det Reitan-systemet som eier E.C. Dahls Eiendom.
Andre tall om senteret: 130 leietagere, 2.500 mennesker som arbeider i lokalene, 65.000 kvadratmeter.
Ikke nybygg
Ifølge Vinje begynte E.C. Dahls Eiendom med bærekraft før det var veldig populært. Og tiltakene må gjøres i bygg som allerede står der. Eiendomsselskapet skal bare engasjere seg midt i Trondheim sentrum, og der bygges det ikke mye nytt.
– Du må jobbe med det du har. Vi kan ikke skjønne annet enn at det er mer bærekraftig enn å bygge nytt. Nå er jo dette blitt etablert som sannhet, men det var det absolutt ikke da vi bygde. Vi hadde ingen overordnede krav til bærekraft, ikke ISO-sertifisering og gamle tekniske anlegg som er bygd etter behov, sier hun.
Lite duppeditter
– Vi begynte med det vi kan, som Anette Vinje sier det. I dette tilfellet ville det si avfall.
– Når ikke bygget er proppfullt av tekniske duppeditter som gjør deg grønn uten at du trenger å gjøre noe selv, må vi begynne med ting der vi kan ha med leietageren, sier hun.
Resultatet ble Søppelland fordøyelsespark, fullt av morsomme ordspill på de forskjellige avfallsfraksjonene. «Jack the Wrapper», for eksempel.
– De påstår at vi har det dyreste avfallsrommet i Trondheim. Nå bruker de det alle sammen. Det viktige i konseptet er at vi kjører det helt igjennom. Det er samme farge på merkingen i avfallsrommet og beholderne som leietagerne har i lokalene, forteller Svendsen.
Alle de forskjellige renholdsselskapene som er inne og arbeider i bygget, tas inn og får en gjennomgang av hvor viktig dette er. Noen dager blir de som skal på avfallsrommet, stoppet for å sjekke at de har sortert riktig.
Potter og jord
– Vi så i plukktester at det var kjempemye matavfall i restavfallet. Hva kunne vi gjøre med matavfallet? I Trondheim blir det fremdeles sendt til forbrenning, sier Svendsen.
ALLE SKAL MED: Driftslederne Rune Kveinå (til venstre) og Frank Roger Halvorsen arbeider med en avfallsløsning som virker godt – mye fordi leietagerne også er engasjert og spiller med.Georg Mathisen
– Vi prøvde å få en bil som kan ta det med til andre kommuner som faktisk gjør noe med det, men så fant vi en liten leverandør som var interessert. Jordpro gjør om matavfallet til jordprodukter. Nå holder vi på å bygge drivhus, og jord fra matavfallet vårt skal brukes til å dyrke forskjellige ting som skal brukes i kantinen, forteller han.
Plastavfallet blir til blomsterpotter, eller til skrujern som nye leietagere får.
– Det er mye gimmick, men det er litt mening, sier han.
Sjøvannspumpe i minus
På energisiden overtok E.C. Dahls Eiendom fire bygg med gamle SD-anlegg fra forskjellige leverandører. Sjøvannsvarmepumpen brukte mer energi enn den ga tilbake. Vinduene var gamle, fasadene utette og varmeanlegget i ubalanse.
Nå presenterer Svendsen tall som viser energibruk som har gått ned fra 1,2 millioner kWh i 2010 til 152.000 i fjor.
– Vi hadde en leietager som flyttet ut, så totalrenoverte vi, og nå har det flyttet folk inn igjen. Nå bruker vi mindre energi der enn da det sto tomt, forteller han.
Ikke minst er det snakk om å drifte effektivt. Mange bygg har smartere og nyere tekniske løsninger. – Men vi drifter mye mer effektivt. De som drifter, har stålkontroll på anleggene. De tør å teste ut nye ting, sier Svendsen.
Innredningskalkulator
Nå er Pirsenteret i gang med sin egen innredningskalkulator. Når noen skal flytte inn eller renovere, ønsker de gjerne alt nytt.
– Men vi har utviklet en kalkulator sammen med Asplan Viak, forteller Vinje.
– Hva skjer for eksempel med CO₂-utslippet fra lokalene dine når du tar et teppe som kan ligge i ti år til og bytter det ut? I tillegg får materialer sirkulærpoeng etter hvor lang levetid de har og hvor lette de er å ta fra hverandre. Kalkulatoren har også materialbank. Teppefliser gir for eksempel bedre poeng enn tepper på rull fordi de er enklere å bytte ut, forklarer hun.
– Nå er vi i dialog med flere eiendomsaktører for å se om vi får til et samarbeid på den, forteller Vinje.
– Energibesparelse har vært kjempeviktig, men det mest utslagsgivende er de små tingene som vi har tatt steg for steg, sier Anette Vinje.
