CO2-teknologien bak OL-anleggets kunstis

Den gamle hockeyhelten fra Storhamar Hockey viser vei inn til et av de tekniske rommene.

– Her har vi et nytt CO2-kuldeanlegg med åtte kompressorer, forklarer han. I naborommet, den store ishallen, ligger det tett i tett med rør under isen. I disse rørene er det en blanding av ammoniakk og vann.

Før og nå

LES OGSÅ

Her blir alle kvinner tatt inn til førstegangsintervju

– Før hadde vi et ammoniakkanlegg og saltlake i rørene i banedekket. CO2 er mye mer energieffektivt. Det nye anlegget er dessuten mye enklere å drifte enn det gamle. Vi har så og si aldri tekniske feil på det nye anlegget, sier han.

CO2-anlegget fungerer enkelt forklart som et kjempestort kjøleskap.

– Vi programmerer temperaturene i SD-anlegget, og anlegget leverer det vi ber om.

OL

Hamar OL-Amfi ble bygd til Lillehammer-OL i 1994. Hallen på Hamar brukes i hovedsak til ishockey og kunstløp. Men den har også huset noen konserter, og ikke minst har den årlige Idrettsgallaen blitt arrangert her mange ganger. Hallen er hjemmearena for Storhamar Hockey. 

Da vi møtte Larsen hadde det vært kamp mot Lillehammer og over 3.000 tilskuere dagen i forveien i hallen som har kapasitet på 7.500 tilskuere.

– Vi har åtte kuldegrader i isen under kamper. Ellers er det seks kuldegrader i isen.

Kunst

Lage is på en skøytebane er en kunst.

LES OGSÅ

Derfor sprer denne avtalen seg til stadig flere kommuner

– Vi bruker svært mye tid på å preparere og vedlikeholde isen. Folk flest vet ikke hvor mye som kreves. Linjene på banen, fargene og reklamen som ligger nede i isen skal være godt synlig når det er TV-sendinger. Isen er til og med malt hvit. Til dette benyttes et spesial pulver blandet med vann. Blandingen mikses i en 500 liter dunk koblet til en pumpe, 60 meter lang slange og en selvlaget malesprøyte. Blandingen påføres manuelt i to strøk.

– Isen skal slipes ned til riktig tykkelse og vannes. Dette gjøres ekstra nøyaktig til elite-hockeykamper.

– Hvordan opplever du jobben som byggdrifter og driftsleder i Hamar OL-Amfi?

– Jeg har en veldig fin jobb. Vi som driver med dette, er genuint interessert i å lage god is og legge til rette for den daglige aktiviteten. En må ikke være interessert i hockey for å drive med dette, men det er helt klart en stor fordel å være det. Her er det et kjempegodt miljø med Storhamar Hockey Elite, Storhamar Hockey yngre og Storhamar kunstløp. Det er fullt kjør med trening og aktiviteter fra tidlig om morgenen til sent om kveldene, fra juli om sommeren til april om våren.

Gammel hockeyhelt

LES OGSÅ

Her sparer byggdrifterne flere millioner

Tommy Larsen spilte 11 sesonger på A-laget til Storhamar Hockey, fra 1987 til 1998. Han vant tre NM-gull. Senere var han trener noen sesonger.

– Jeg begynte så smått som vaktmester i 50 prosent stilling etter OL i 1994. Siden har jeg jobbet her.

Tidligere på dagen ryddet han hallen etter gårsdagens kamp. Det hender han må reparere lys i hallen, skifte pleksiglass som blir ødelagt under kamper, og gjøre mye annet forskjellig som for eksempel å drive vedlikehold på ismaskina.

– Vi har et veldig stort bygg. Vi er heldigvis lite utsatt for hærverk. Våre brukere er stort sett veldig flinke til å bidra til at hallene våre holdes i orden. Dugnadsånden i Storhamar er stor. Det er viktig for oss som driver med drift og vedlikehold, sier han.

Den nye ismaskina er klar for nye runder på isen. Han tar plass i førersetet, programmerer maskina og kjører inn på isen i den gamle hallen som ligger vegg i vegg. Noen minutter senere er isen klar for ny ishockeytrening. Ishockeyspillerne og kunstløperne tenker nok ikke på at de går på en bane drevet av et moderne CO2-anlegg.